Dette blir mest sannsynlig den siste posten her. Litt sent, kanskje, men det er da bedre sent enn aldri?

Det har skjedd mye siden sist. Jeg har fått tilbake iPoden min, vært på skolen på julaften, fått noen julegaver, har dratt til Nagashima enda en gang, feiret såvidt nyttår, og jeg har dratt hjem.

Julen gitt greit uten å feire noe særlig med tanke på at jeg snart skulle hjem, men det var verre for meg med nyttårsfeiringen. Jeg og vertsfamilien min gjorde absolutt ingenting 31.  desember, og det var mange som la seg før klokken ble 12 engang… Det ble til at jeg og vertsmoren min satt og så på tv hele tiden. Det var jo greit nok, men litt kjedelig.

Dagene etter nyttår gikk omtrent bare med til å pakke. Det er var et utrolig styr, og jeg vil på alle måter unngå å gjøre noe sånt igjen. Det ble til at jeg sendte tre pakker med ting med båt til Norge, og i tillegg hadde jeg en koffert på rundt 27 kilo.

Jeg dro fra Nagoya til Tokyo med Shinkansen morgenen 10. januar, og ble på at hotell ved Narita til jeg skulle dra hjem morgenen neste dag, 11. januar. På hotellet møtte jeg de tre andre norske utvekslingsstudentene, og mange av de andre som jeg møtte i mars. Det var helt vidunderlig å se alle sammen igjen, og vi hadde det kjempegøy den dagen!

Så bar det hjem 11. januar. Jeg tok flyet med de andre norske og mange av de fra Europa til Wien, der alle gikk sine veier igjen. Vi måtte vente fire timer i Wien, så vi parkerte oss på en Starbucks med godis og pcene våre. Jeg presterte å snakke japansk til damen i kassen da jeg skulle kjøpe noe å drikke, og jeg kunne først ikke skjønne hvorfor hun ikke forsto det jeg sa… På flyet til Norge snakket vi mest på japansk da det gikk opp for oss at de som satt rundt oss faktisk forsto hva vi sa, og det var passe merkelig.

Jeg ble satt ut da vi kom til Gardermoen da jeg kunne lese alle skiltene, skjønne alt alle sa rundt meg, og det faktum at det ikke fantes en eneste japaner der! Jeg ble skremt i starten; alle var så høye(nå er jo jeg ganske lav da), hadde morsomt hår, fargede øyne, og så ikke japanske ut… Jeg ble like skremt da jeg gikk nedover Karl Johan en gang. Det var mørkt, surt og kaldt, og alle så sure ut xD Ingen neonbelysning, store folkemengder eller høylydt latter der, nei.

Jeg var tungt å komme hjem. Å fortsette som før, når jeg husker alt jeg har opplevd og gjort, alle jeg har møtt. Jeg vet jeg har forandret meg, men det har nesten ingen her. Jeg vet ikke om det er bra eller ikke. Det er deilig å vite at jeg kan denne kulturen og vet hvordan jeg bør oppføre meg og hva jeg bør gjøre. Samtidig som jeg er glad for å være hjemme igjen, har jeg lyst til å dra tilbake.

I morgen begynner jeg ordentlig igjen, med skole og jobb. Vi får se hvordan det går. Jeg tror nemlig ikke det har gått helt opp for meg at jeg er tilbake i Norge igjen. Ønsk meg lykke til, jeg kan trenge det.

Jeg kommer ikke til å poste noen flere poster her, men jeg kommer ikke til å stenge siden. Spørsmålsiden, bildesiden og  gjesteboken og fortsatt oppe og går, så det er bare å skrive noe hvis du føler for det.

Til slutt vil jeg bare si takk til alle de som har lest bloggen min, kommentert, og stilt spørsmål. Jeg hadde ikke fortsatt å skrive her hvis jeg visste at ingen leste det uansett. Og det er alltid gøy å få feedback og kommentarer!

Og om du lurer på om jeg anbefaler å ta et utvekslingår i Japan eller at ennet land… Hva tror du jeg synes? :3

Det var det,

Arigatou gozaimasu~ (^^*)/

Pun intended.

Ok, så i dag var den siste dagen  min på skolen med ordentlig timer og benkyou. I starten av den aller siste timen kom de to lærerne mine inn i klasserommet med et alvorlig uttrykk, og sa dette: «Ima kara mochimono kensa o okonaimasu. Motteru mono o zenbu dashite kudasai.»

Innen han hadde fullført setningen ble det dønn stille, og man kunne bokstavelig talt ta og føle på spenningen i rommet. Oh yes. Lærerne skulle sjekke alt av ting vi hadde med oss(og da mener jeg alt; gymbagger, poser med sko, alle små lommer og rom), for å se om vi hadde med noe «ulovlig.» På min skole er det ikke lov med følgende ting(sommer jeg kommer på i farten): Mobil, blader, manga, CD/DVDer, iPod, sminke, hårprodukter og kosmetikk generelt, tyggis, godteri, drops, andre klær enn uniformen, og generelle «morsomme ting.» Grunnen til alt dette var  visst at en eller annen hadde funnet en gammel tyggis i et rom på skolen, så lærerne bestemte seg for å holde en undersøkelse i alle klassene på hele skolen. Sprøtt, om du spør meg.

Så alle samlet tingene sine mens læreren gikk igjennom tingene til en elev av gangen. Det første jeg tenkte på, var jakken min. Jeg pleier å bruke de to største lommene i jakken til ting jeg bruker hver dag eller ofte, dvs mobil, togbillett, tyggis og iPod. Hoho. Så jeg fikk selvfølgelig midlertidig panikk der. Det som hjalp litt var det at jeg visste at mange andre i klassen min også hadde med seg mobil og liknende, så vi var i samme båt. Jeg var faktisk heldig og la merke til at læreren min ikke sjekket inni pulten til noen elever, så jeg tok en sjanse på å smugle noen ting inn dit. Det gikk greit nok med mobilen og tyggisen; jeg puttet dem inn i ermet mitt fra lommen i jakken, og la dem forsiktig helt innerst i pulten. Det var dog verre med iPoden da den var for stor til å få plass i ermet og i tillegg var øreproppene et problem. Så jeg innså nederlaget der og bestemte meg for å gi opp å gjemme iPoden. Det kunne da ikke være så galt, det var jo bare en iPod?

Den gang ei. Jeg ble grundig skjelt ut, og de tok iPoden min. Det jeg syns var mest ille, var hvordan lærerne reagerte. De sto med krokodilletårer i øynene og med et uttrykk som om de ikke kunne skjønne hvordan jeg kunne ha bedratt dem på den måten. Det hade dog omvendt effekt på meg da jeg bare ble mer og mer irritert for øyeblikket. Uansett, siden den siste skoledagen min er 27. desember, får jeg iPoden tilbake da. Da kommer vertsfamilien min også, så de gir iPoden direkte til dem, etter de har hatt en liten prat. Fin måte å ødelegge den siste dagen på skolen min… Det er bare bra at vertsfamilien min synes skolen min er veldig streng og faktisk syntes det var synd at de tok iPoden min xD

Da var det bare å overleve denne uken uten iPod. Ganbarou >.< Dog, de andre i klassen min som også ble fratatt sin iPod får den ikke igjen før i mars neste år, så jeg antar jeg var heldig der.

Det morsomme var at lærerne ikke fant noen mobiler. Og jeg vet at i hvert fall halvparten av klassen hadde med seg mobil i dag. Vel, en iPod er én ting, men en mobil er noe helt annet. Dersom de finner mobilen til en elev, blir foreldrene nærmest tvunget til å avslutte abonnementet så man ikke kan bruke mobilen mer, og i min klasses tilfelle(de går i 3. klasse), får de mest sannsynligvis ikke komme inn på det universitetet de vil, selv om de allerede har bestått prøvene.

Nå skal det sies at min skole er veldig veldig streng, men mange japanske skoler er ganske strenge. Jeg kan bare ikke fatte hvorfor de tok det så seriøst at jeg hadde med meg en iPod på den siste dagen med timer på skolen. Det var vel noe å gjøre med at de ikke vil gjøre et unntak bare fordi jeg er en utvekslingsstudent, kanskje.

*Bildesiden er oppdatert!* -11. desember

Da var jeg  endelig ferdig med den store japanskprøven, det vil si Japanese Proficency Test. Jeg tok 2-kyuu, niva 2 der 1 er det vanskeligste og 4 det letteste. Prøven var faktisk mye lettere enn læreboken jeg kjøpte, så jeg ble ganske lettet da jeg faktisk greide å svare på alle spørsmålene! Dog den delen av prøven som var lesing, var veldig veldig vanskelig. Prøven var delt inn i tre deler med rundt en times pause mellom hver del, og den varte fra 09.45 til 14.40. Det var samme prøven for japanere og gaijins, så det var ganske mange folk der!

Uansett, jeg er bare veldig glad for at den endelig er ferdig. Nå trenger jeg bare å forberede meg på å dra hjem, og muligens gjøre litt Kumon ;D

Jeg har vært med på å spille inn en reklame…! Vertsbroren min jobber med å lage reklamer, så jeg og vertssøsteren min var med å spille inn en i dag. Vi måtte synge en sang mens vi smilte til kameraet, og jeg holdt et lite skilt med det vi reklamerte for. Det er ikke sikkert det kommer til å bli brukt, men hvis det gjør det, er det mulig å se den på tv fra slutten av desember(i Japan selvfølgelig). Og så blir vi visst tilsendt en kopi av reklamen når den er ferdig xD Det hele var ganske morsomt, og jeg fikk dra hjem fra skolen tidligere enn vanlig for å være med, haha. Sangen til reklamen kan du se her.

Det slo meg for litt siden at jeg faktisk ikke har så mye tid igjen her. Jeg har bare seks uker igjen, derav tre av dem er skoleuker… Og jeg har en heller hektisk timeplan fremover. På lørdag har jeg en siste orientering med de andre utvekslingsstudentene i området her. Til da må jeg skrive en tale på to sider på japansk om hva jeg har opplevd i Japan til nå, og lage en liten presang til vertsfamilien. I tillegg til det har jeg den store japanskprøven på søndag. Ønsk meg lykke til, jeg kommer til å trenge det ;P

Jeg kommer til å gå på skolen til 20. desember. Etter det kommer jeg til å ha badminton-trening et par ganger, til 27. da jeg har den siste talen på skolen og som blir den siste gangen jeg er på skolen. På 25. skal vi visst ha et slags farvel-party i klassen med godis og gaveutdeling ^^; Og 11. januar bærer det hjem til Norge igjen.

Jeg kjøpte meg forresten endelig en badminton-racket, som jeg har tenkt til å ta med meg hjem. Og jeg har også planer om å fortsette med badminton i Norge. Gleder meg ;D

Jeg kommer ikke på mer for nå, men jeg skal prøve å skrive igjen så snart det har skjedd noe verdt å skrive.

Mata ne~

Ugh, da har det gått rundt en måned siden jeg har skrevet noe her…  Jeg har hatt mye å gjøre, og det kommer bare til å bli verre herfra! I det siste har alle de som alltid har sagt til meg at vi burde finne på noe sammen en dag, bestemt seg for å faktisk gjøre noe ut av de planene nå som jeg bare har under to måneder igjen. Jeg tror jeg har tilbrakt mer tid på skolen og andre steder enn hjemme i den siste tiden, noe som sier  litt. Ok, så til hva som faktisk har skjedd siden sist;

En del av første- og andreklassene på skolen min var med på noe som heter Gasshou Konkuru. Det vil altså si en slags syngekonkurranse, og den gikk rett og slett ut på at hver klasse skulle velge en sang selv og fremføre den for omtrent hele skolen. Det var fullt opplegg med korsang og alt mulig, og noen klasser var veldig flinke. Andre var dog ikke fullt så heldige når det gjaldt både valg av sang og fremføringen generelt <.<; Jeg fikk sett alle fremføringene, men jeg fikk ikke med meg hvem som vant pga at jeg greide å glemme å komme tilbake til gymsalen etter pausen…

Jeg var med tre andre fra klassen min til en kulturfestival hos et universitet som de i klassen min muligens skulle begynne på neste år. Vi gjorde ikke så veldig mye der annet enn å spille bingo uten å vinne noe, og å gå på jakt etter et sted hvor de solgte sukkerspinn, men som vi aldri fant. I tillegg gikk vi akkurat glipp av en live-konsert med Aqua Timez, for de som vet hvem de er.

Siden vertsfamilien min jobber for YFU, får jeg litt innblikk i hva som skjer i YFU og hva slags studenter som skal komme til Japan eller som skal dra til andre land. Jeg blir ofte satt til å oversette brev eller dokumenter fra engelsk til japansk, noe som er ganske gøy. For litt siden møtte jeg en gutt som skal til Norge neste år. Han kunne ikke noe som helst norsk enda, men han hadde veldig lyst til å dra til Norge fordi naturen skulle visst være så fin. Jeg tror han ble litt satt ut da han fant ut at jeg faktisk forsto japansk ;D

Ja, så var det det om min skoles bunkasai(kulturfestival), som var for litt siden. For det første, det var utrolig gøy! Det hele fungerte slik at hver klasse hadde laget et eller annet i hvert sitt klasserom. Det kunne være alt fra en restaurant til et spøkelseshus, eller en utstilling av noe. Det var totalt tre spøkelseshus, og jeg prøvde alle sammen. De var veldig god laget. Elevene hadde laget en labyrint av papp og teip inne i klasserommet, og var selv med som skuespillere. Kjempeskummelt ;P I en slags stor plass i midten av skolen hjalp frivillige til og lagde mat til matbodene. (De frivillige besto for de meste av mødre eller morsomme, men skumle bestemødre). Jeg for min del tilbrakte hele dagen før bunkasai’en med forberedelser for fotografiklubben. Vi fikk et klasserom der vi hang opp plakater med bilder som vi hadde tatt selv, og fra diverse aktiviteter på skolen. I tillegg var jeg med på skolens fashion show! Det var nettopp pga av forberedelsene til fotografiklubben at jeg omtrent ikke fikk noe tid til å øve til fashion show’et. Så det sier seg vel selv at jeg var relativt nervøs da jeg sto bak scenen under showet, da jeg bare hadde øvd en og en halv gang og ikke engang var helt sikker på hvor jeg skulle gå. Men. Til tross for det gikk det sånn nogenlunde bra, og det viste seg å være veldig gøy ^^ Jeg har fått kjøpt et opptak på DVD av hele showet, og jeg skal få prøve å lagt det ut en gang. Og selvfølgelig bilder fra selve bunkasai’en.

Ok, når det gjelder det med vertsfamilier, har jeg bestemt meg for å bli hos den midlertidige familien, den familien som bor inne i Nagoya og gjør at jeg har ca en times vei til skolen ;D Men på den andre siden bor jeg nå veldig sentralt til Nagoya, og kan sykle til Oosu eller Sakae om jeg vil!

Aprops Sakae… Da jeg og noen andre var der en gang for litt siden, snublet vi tilfeldigvis over en slags reklamekampanje for det nye idol/jentebandet SKE 48. Noen av medlemmene var der og så hei og vinket til folk, og de som hadde stått i kø den morgenen for å kjøpe billetter, kunne få ta dem i hånden en gang. En ting som var veldig skummel, var det at alle de som var der, var enten litt yngre gutter, eller gamle menn <.<; Og de hadde et slags et sånt glimt i øyet… Et sånt «jeg kan ikke tro jeg er her»-blikk. Skummelt.

Ah, og jeg har endelig fått med mobil! Engelsklæreren på skolen min hadde to mobiler og lar meg låne en av dem til jeg drar hjem, noe som er helt genialt. Jeg skulle bare ønske at han hadde kommet på det et par måneder før…Jeg har klart meg uten mobil i åtte måneder nå, men det skal være sagt at det var herlig å kunne ringe folk og sende meldinger igjen.

For litt siden har det kommet en ny versjon av Nintendo DS, nemlig Nintendo DSi. Den er ganske lik den forrige DS, men den er litt tynnere og lettere og har blandt annet to innebygde kameraer ;D Selv om den var helt ny, var den heller billig(rundt 900kr), i hvertfall i forhold til Norge. Dessverre er den ikke sonefri, så jeg skal få kjøpt meg en del spill for nesten ingenting i Oosu for jeg drar hjem.

Forrige søndag hadde jeg og en del andre utvekslingsstudenter og noen andre venner fra skolen min bestemt oss for å finne på noe i Nagoya. Da vi kom dit, så en gjeng med rundt ti andre utvekslingsstudenter, og bestemte oss for å si hei til dem. Det viste seg at de hadde tenkt til å gjøre det samme som oss, å finne på noe i Nagoya. Det var utevekslingsstudenter fra diverse organisasjoner som EF, AFS og Rotary der, og vi møtte til og med en annen nordmann! Jeg var dog den eneste fra YFU der. Det hele endte med at vi bestemte oss for å finne på noe alle sammen. Jeg tror vi var rundt 20 personer totalt, og vi skremte nesten vettet av alle japanerne som gikk forbi oss xD Da vi tok en heis en gang var det for eksempel ingen japanere som turde å gå på heisen da vi var der… Vi bestemte oss for å spise noe, så for å dra på et game senter og ta purikura, og til slutt dro vi på karaoke. Jeg tror det er lenge siden jeg har hatt det så gøy som jeg hadde det den dagen. Det er gøy å være gaijin i Japan :3

Da nærmer det seg endelig slutten på dette innlegget, og jeg ser at jeg faktisk har greid å skrive nesten 1300 ord… xD I morgen skal jeg på en slags fering av gutter på 5 år. I Japan har de en tradisjon ved å feire gutter og jenter når de blir 3, 5 og 7 år. Det kalles shichi-go-san, som rett og slett betyr 7-5-3. Jeg kommer til å legge ut bilder og muligens den ene videoen når jeg får tatt meg tid til det, som vanlig ;D Og så kommer jeg jo selvfølgelig til å ta bilder av de nusselige guttene på 5 år i kimono i morgen, så jeg vil vente til jeg får tatt de bildene.

Yup, så, mata ne (^^*)~

*Bildesiden er oppdatert!* – 20. oktober

Jeg lekte meg litt med ny feature på wordpress, så du må gjerne stemme om du vil. (Les: Stem!) Og så er jeg litt nysgjerrig på hva folk kommer til å svare :3

 

Da jeg først begynte å skrive her, lovte jeg meg selv at jeg skulle oppdatere jevnlig, og med ikke så store mellomrom mellom hver post. Jeg leste nemlig en annen blogg til en annen person som var i Japan i fjor (det var derfra jeg fikk ideen om å i det hele tatt blogge). Den personen oppdaterte jevnlig i starten, men mot slutten gikk det ganske lang tid mellom hver oppdatering, noe jeg irriterte meg en del over. Når jeg tenker over det, har jeg kommet fram til at denne bloggen har det samme mønsteret…  Men uansett, det hadde ikke vært bra om jeg brukte all tiden min her på å oppdatere bloggen i stedet for å gjøre andre ting… Så jeg antar det går opp i opp? Vel, jeg må bare si at jeg beklager at jeg ikke har oppdatert eller skrevet mail eller svart på omtrent noe som helst den siste tiden.

Ok, kort oppsummering av hva som har skjedd i det siste;

-Har heiet på skolen min og deltatt i en badminton-turnering.

-Vært assisterende engelsklærer på skolen min et par ganger.

-Taiiku taikai! (Et slags idrettsstevne, ka na.)

-Nagoya matsuri og thanksgiving, av alle ting man kan gjøre i Japan…

-Endelig kjøpt meg en liten bærbar ordbok! (Ikke en liten bok altså, en fancy, rosa, elektronisk en!)

-Og så kanskje det mest viktigste; jeg har byttet vertsfamilie.

Når det gjelder det med vertsfamiliene, er det en heller lang historie. Vel, man kan også gjøre det veldig enkelt og kort ved å si at jeg og vertsfamilien min rett og slett ikke passet særlig godt sammen. Det er også grunnet dette med familiene at jeg ikke har fått skrevet noe her på en stund. I tillegg virker det som om internettet mitt her har en egen vilje, og kommer og går litt som det vil. Jeg regner med at folk kommer til å spørre meg om det at jeg byttet vertfamilie etter de har lest dette, men jeg kommer ikke til å svare på dem ved å si annet enn at vi ikke passet sammen. Så det er ikke mye vits i å spørre engang… Sorry.

Når det er sagt, har jeg enda ikke helt byttet familie. Jeg bor for tiden hos min Area Represtentative, midt i Nagoya. Jeg kommer til å bo der ut oktober, og flytte til en familie som bor nær der jeg bodde før. Det er ganske greit å bo midt inne i Nagoya, men det tar nå rundt en time å komme meg til skolen! Jeg drar hjemmefra kl 7.15, tar subway to stopp, bytter linje, tar subway enda to stopp til, bytter til tog og tar tog i ca 20 min, og sykler resten av veien til skolen fra togstasjonen. Jeg tror det sier seg selv at det er ganske stressende. 

En dag for litt siden ble jeg spurt av den eneste gaijin-læreren på skolen min om jeg kunne hjelpe ham med å være lærer den dagen. Han var syk og hadde nesten ikke noe stemme, så jeg gjorde alle høytlesningsoppgavene for ham, og var generell assistent. Det var heller interessant. Det var også morsomt å høre læreren min fortelle meg at en klasse der guttene til vanlig var utrolig bråkete, oppførte seg mye bedre da jeg var der.

For noen uker siden hadde hele skolen en idrettsstevne i en hel dag. Alle møtte opp der hvor baseballklubben til vanlig trener, og det ble arrangert en hel haug med forskjellige aktiviteter der essensen var at klassene skulle konkurrere mot hverandre. Min klasse gjorde det sånn passe bra, og det var veldig gøy!

Forrige søndag dro jeg og en hel haug andre utvekslingsstudenter til noe som heter Nagoya Matsuri. Det var en slags parade som gikk midt igjennom Nagoya, med folk iført tradisjonelle, gamle, japanske klær. Etter det møtte jeg engelsklæreren min i Nagoya, og vi dro til en restaurant der en slags organisasjon for kanadere i Japan hadde arrangert en thanksgivingmiddag. Det skulle visst være en halvt-kanader, halvt-nordmann der, man han kom ikke. Det var uansett veldig gøy, og utrolig god mat! Jeg spiste stuffing for første gang i mitt liv, og det var kjempegodt! I tillegg var det noen europeere der som sto for litt live-musikk med diverse instrumenter. Og alle sammen var iført lederhosen…

Jeg har som sagt vært med på badminton-turnering nå. Jeg vant ikke, og skolen min kom ikke så fryktelig langt, men gøy var det! Jeg deltok i den første tureringen, men jeg var bare med og heiet på skolen min og tok bilder under den andre turneringen. Det er mulig jeg skal vær med på enda en turnering innen jeg drar, i november en gang.

Jeg har tatt mange, mange bilder siden sist, og jeg skal få postet dem så snart jeg kan! Det er bare det at det er en ganske lang prosess fra jeg tar bildene og til de faktisk er postet, så det tar tid.

Jeg er ganske sikker på at det er mer eller mindre umulig for meg å bli ferdig med hele Kumon innen jeg drar hjem; det er, hvis jeg har lyst til å ha noen som helst sjanse for å stå på Japanese Language Proficiency-testen i desember. Jeg har kjøpt en bok med fjorårets prøve og en kanjilærebok for å forberede meg på prøven, og jeg har funnet ut at det blir rett og slett for mye å forsøke og gjøre alle de tingene samtidig. Uansett, det går jo fortsatt fremover med japansk- og kanjikunnskapene, så jeg må jo ha gjort noe riktig.

De siste ukene har bokstavelig talt flydd av sted. På hverdagene studerer jeg japansk på skolen, og etter skolen spiller jeg badminton et par timer omtrent hver dag. Jeg kommer ofte ikke hjem før kl 8 om kvelden, og da er omtrent det eneste jeg har lyst til å gjøre, å sove. I helgene drar jeg til Nagoya eller andre morsomme steder med venner, eller noen ganger alene. Jeg har noe å gjøre stort sett hver dag nå, så det er nok derfor tiden har gått så fort for meg. Tiden har jo forsåvidt gått ganske fort; jeg har bare litt under fire måneder igjen her i Japan før jeg må dra hjem!

For litt siden dro jeg og en venn til et sted i Nagoya som heter Sakae; der dro vi til en buffet-restaurant som hadde alle slags gode retter, alt fra pasta til kake og til og med popkorn. Etter det vandret vi litt rundt i forskjellige butikker på det samme stedet, og vi gikk tilfeldigvis igjennom en liten park med en plass i midten. Vi hørte plutselig amerikanske sanger(blandt annet bilsangen fra Grease) fra denne plassen, og bestemte oss for å se hva som var der. Det viste seg at det var tre-fire menn i 20-årsalderen kledd i skinn- og lær- jakker og bukser med minst 10 cm høye hårfrisyrer tatt rett fra Grease, som danset xD Det hadde samlet seg en liten folkemengde som sto og så på dem, men jeg tror ikke de la merke til det i det hele tatt. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt kameraet mitt da, for det var ikke akkurat noe man ser hver dag. En fyr som sto ved siden av med, filmet det hele, så det er mulig det finnes en video eller to av det på Youtube.

1. september kom det en fransk jente til skolen min. Hun var grei nok, men hun dro hjem igjen søndag for en uke siden XD Hun hadde visst veldig hjemlengsel, men det virket ikke sånn i det hele tatt. Vel, det var gøy så lenge det varte. Det er litt ensomt å være den eneste utvekslingsstudenten på skolen min igjen, men jeg vender meg nok til det igjen.

I forbindelse med det at den franske jenta dro hjem igjen, hadde jeg en ganske interessant samtale med en av lærerne på skolen min. Hun sa at hun lurte på hva de andre elevene på skolen min kom til å tro om Frankrike og franskmenn etter den franske jenta dro hjem, om de kom til å tro at alle franskmenn er som henne. Det er et godt poeng, for en alminnelig japansk vgs-elev, har ikke særlig peilig på utlandet og hvordan det er der. I hvertfall ikke etter det er har erfart. Hun mente det var én ting med lærerne, de er voksne og vet mest sannsynlig mer om utlandet, men det er annen ting med elevene. De fleste elevene på skolen min, har aldri vært utenfor Japan(vel, muligens til Hawaii). Og det samme kan jo sies når det gjelder meg, sa hun. Norge er relativt ukjent i utlandet og særlig i Japan, så for de fleste lærerne og alle elevene, er Norge Ragnhild. Eller som hun sa det; Noruwe ikooru (equals) Ragunii. Det skremte meg litt, for jeg mener absolutt ikke jeg er et prakteksemplar på en nordmann eller Norge. Det betyr også at det jeg forteller dem om Norge, er det de kommer til å tro om Norge, og muligens fortelle til andre hvis de forteller om Norge. Så det er absolutt noe å huske på, hvis noen som leser dette har tenkt til å ta et utvekslingsår. Og så er det lurt å lære seg en del fakta om Norge – det er ganske flaut å ikke kunne sånne ting xD Det er utrolig hvor mange rare spørsmål en får, spørsmål man ikke engang kunne ha forestilt seg.

Jeg har, som nevnt før, spilt badminton med de andre på skolen omtrent hver dag i det siste. Jeg har blitt bedre og bedre, og badminton har bare blitt morsommere og morsommere. Jeg skal til og med delta i en turnering neste onsdag! Jeg ble ganske overrasket over at jeg faktisk fikk delta, i og med at jeg bare har drevet med badminton i ca to måneder. For ikke å snakke om nervøs. Watashi o ouen shite ne. Jeg kommer til å trenge det <.<

For litt siden var det spådd at et stort jordskjelv skulle ramme området rundt det jeg bor. Vel, det skjedde ikke. I går kom imidlertid en tyfon i nærheten, så det regnet kraftig og blåste litt. Tyfonen kom ikke så veldig nær, så det skjedde ingen store skader såvidt jeg vet.

Jeg snublet forresten over denne siden da jeg var inne på min skoles nettsider. Nederst på siden er det bilde av noen av elevene i klassen min, og en av lærerne mine xD

Ok, det var alt for denne gang. Jeg skal prøve å oppdatere så snart jeg har muligheten, og nok tid og ork ;)

Da har det gått en stund siden jeg har skrevet noe her, så jeg tenkte det kunne være på tide å oppdatere litt. I dag dro jeg og to andre venner fra skolen hjem til en i parallellklassen min, der vi ikke gjorde så veldig mye, men gøy var det. Det var en liten kattunge der, da det viste seg at han i parallellklassen min hadde funnet den i veikanten og bestemte seg for å ta vare på den. Den var knøttliten(omtrent like stor som hånden min), og utrolig søt! Mesteparten av tiden der gikk med på å dulle med kattungen, og å spille kort xD For de som lurer, har jeg funnet ut at folk vet hva President og Boms er i Japan, men reglene er litt annerledes enn de norske.

Jeg har sett to filmer på kino i det siste; en ene er Ponyo(nyeste Ghibli-film) og den andre er DMC – Detroit Metal City(med Matsuyama Kenichi fra Death Note-filmene). Ponyo var rett og slett bare søt, og sangen fra filmen kommer man garantert å få sittende fast i hodet en god stund, selvfølgelig – det er jo Ghibli. DMC er for sprø til å forklares på en god måte – gå og les på Wikipedia ;D

Dere hjemme i Norge har mest sannsynlig begynt på skole og jobb igjen for høsten nå, men her i Japan er det varmt mye lenger, så sommerferien varer vanligvis til 1. september. Det vil si at jeg begynner på skolen neste uke, og jeg både gleder og gruer meg litt. Jeg kommer til å få mye mindre fritid nå som jeg har begynt med badminton, men det skal bli gøy å treffe de i klassen som jeg ikke har sett så mye i det siste. I tillegg kommer det enda en utvekslingselev til skolen min som skal være i Japan til januar, vi kommer altså til å dra hjem nogenlunde samtidig. Hun skal visst være fra Frankrike, og japansken hennes er visstnok minst like god som min – da slipper vi å snakke fransk sammen i hvertfall, for jeg har glemt mye av det lille av fransk jeg kunne da jeg kom hit!

Jeg har bestemt meg for å gjøre ferdig nivå H av Kumon innen skolen begynner. Jeg har igjen rundt 40 sider, men jeg tror det skal gå bra. På de siste to ukene har jeg nesten gjort 200 sider tilsammen, og vanligvis greier/gidder jeg ikke å gjøre mer enn ca 25 sider på en uke! Chou ganbatteta xD Jeg har regnet med fram til at hvis jeg gjør rundt 5 sider hver dag fra neste uke, kommer jeg til å bli ferdig med HELE Kumon innen jeg drar hjem. Da vil jeg ha gjort fra nivå C til L – det er mange sider, det!

Så til noe helt annet; i det siste har jeg tatt opp å spille en del spill på DSen igjen. Siden jeg kom til Japan, har jeg blitt ferdig med Gyakuten Saiban(Phoenix Wright) 3 og 4, og snart den første. Nummer 3 er absolutt min favoritt, og den siste saken var helt genial. Jeg tror Gyakuten Saiban-spillene må være blandt mine favoritter av spill noensinne. Jeg var veldig imot nummer 4 i starten og mente Apollo og Trucy bare var noen bleke skygger av Phoenix og Maya, men den siste saken var så bra at jeg venter så og si i spenning til nummer 5 blir sluppet. Hva med dere, er det noen som leser dette her som i det hele tatt vet hva Gyakuten Saiban er? Hvis ikke, gå og spill det nå.

Jeg har kjøpt et nytt spill til DSen for litt siden, og det heter Rhythm Tengoku Gold. Det er et av de søteste og morsomste spillene jeg har spilt på lenge, det er dreier seg om å løse massevis av småspill som baserer seg på rytme. Jeg vet ikke om det er sluppet i andre land enn Japan enda, men det anbefales virkelig.

Men nok om det xD Nå har tropevarmen her endelig begynt å ta av litt, og det har til og med vært dager da det har vært under 30 grader! Det har også regnet en del og vært noe torden i det siste, og det er jo bare gøy ;D

Det var alt jeg kom på for denne gangen, og jeg har heller ikke tatt noe særlig bilder i det siste, så følg med til neste gang! :3

*Bildesiden er oppdatert!*

Da har ting roet seg litt ned, og man har sånn ca kommet fram til en konklusjon på visse ting ;D Og nå har jeg forresten også kommet halvveis i mitt opphold her i Japan! Seks måneder to go~ 

For de som er interesserte, har jeg laget en spørsmålside der ting som ikke direkte har noe å gjøre med innleggene eller bildene jeg poster(dvs generelle spørsmål), kan postes.

På søndag 13. juli dro jeg og de andre utvekslingsstudentene (også de som bare er i Japan i sommerferien) til Nagashima Spa Land. I motsetning til navnet, hadde stedet ikke noe å gjøre med spa, det var nemlig Japans største fornøyelsespark! Den var dog ikke så stor som jeg hadde trodd, men det var i hvertfall veldig gøy der.

Sommerferien min begynte 18. juli, og den varer til 1. september. På siste skoledag var hele skolen med på en Shuugyoushiki(sommeravslutning), som egentlig bare bestod av at alle satt i seiza mens rektoren og noen andre lærere snakket om at man ikke skal ha det gøy i sommerferien, men gjøre lekser. Jeg tror de fleste av elevene ignorerte dem ganske grundig, og jeg for min del holdt på å duppe av flere ganger…

I starten av ferien dro jeg og familien først til stranda, og etterpå til et tempel, og en ryoukan med onsen, der vi overnattet en dag. Jeg kommer til å legge ut bilder fra denne turen, og ellers andre bilder jeg har tatt hittil så snart jeg får tid.

Stranden vi dro til lå i et annet prefektur enn der jeg bor, en ca to timers lang kjøretur. Stranden var veldig fin, og det var herlig å svømme i havet til en forandring. Varmen var dog ganske uutholdelig, og selv om vi bare var på stranda i et par timer, ble jeg grundig solbrent. Jeg har begynt å skjønne hvorfor ikke så mange japanere drar til syden nå; det finnes jo minst like fine strender i Japan! Etter stranda hoppet vi inn i bilen igjen og dro videre til hotellet. På veien stoppet vi for å spise, og besøkte et tempel i nærheten i samme slengen. Da vi kom fram til hotellet ble vi møtt av to damer iført full kimono. Hotellet var en ryoukan med onsen, så stedet hadde en veldig japansk følelse over seg. Det var første gangen jeg badet i en onsen, og jeg håper så absolutt ikke det blir den siste gangen. Det var kjempedeilig å bade i onsen, og minst like gøy å traske rundt i hotellet i yukata etterpå ;D For ikke å glemme de to minneverdige statuene inne i selve badet… Vi overnattet på hotellet en natt, og neste dagen dro vi innom en slags miniatyr-fornøyelsespark med badeland på veien hjem igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg har dratt til et badeland, så jeg og vertsøsteren min hadde det veldig gøy der i et par timer, før vi bestemte oss for å dra hjem igjen.

Jeg har nå lært meg hva skolen min, Keisei, er berømt for: at de er gode i baseball. Det er visst hovedårsaken til at folk i det hele tatt har lyst til å gå på Keisei. Keisei hadde for litt siden en ganske viktig kamp som jeg hadde hatt lyst til å dratt og sett på, men grunnet… vel, andre ting, fikk jeg ikke dratt. Uheldigvis tapte Keisei. Hadde vi vunnet, hadde neste kampen vært i Koushien, Osaka, og blitt dekket av tv-kanaler fra over hele Japan. 

Da har jeg også forresten endelig vært på det berømte «møtet,» eller selskapet med Morita Foundation. Det ble holdt for å gi utvekslingselevene en sjanse til å takke Mortita, rett og slett. Jeg måtte selvfølgelig holde tale for alle sammen… igjen. Jeg har faktisk glemt(fortrengt?) det meste av det jeg sa, men etter hva jeg har hørt av andre, gikk det visst helt fint. De som var der, var lederene for YFU og AFS Japan, og en håndfull andre viktige personer, pluss utvekslingselevene som hadde fått stipend. Egentlig skulle selve lederen for Sony komme, men han kunne ikke grunnet et eller annet med OL i Beijing, etter det jeg husker. Men ja, SELVE lederen for hele Sony… Jeg ble vettskremt da jeg først ble fortalt at han skulle komme, og at jeg i tillegg måtte holde tale for ham! Nå som jeg tenker tilbake, skulle jeg ønske han hadde vært der; for et minne det hadde blitt!

Jeg har forresten nådd et slags indre mål nå; jeg ble tatt for å være en japaner på telefonen! Jeg ble oppringt av Enatsu-san, sjefen for YFU Japan, og hun trodde hun snakket til vertsmoren min helt til jeg fortalte henne hvem jeg var ;D

Nå som jeg har sommerferie, og vennene mine har skole til kl to-tre om ettermmiddagen, har jeg utrolig lite å finne på. Derfor har jeg, dette kommer nok som et sjokk for de som kjenner meg, meldt meg inn i skolens badminton-klubb! Jeg er relativt dårlig når det gjelder badminton nå, men jeg har funnet ut at jeg liker badminton, så jeg er villig til å prøve det ut. Og så gir det meg en sjanse til å bli kvitt det jeg har lagt på meg siden jeg kom hit ;)

Til slutt vil jeg nok en gang unnskylde for den merkelige norsken min. Den har bare blitt merkeligere og merkeligere med tiden. Tro det eller ei, det går nok fortere og enklere for meg å snakke japansk enn norsk nå… Det kommer til å bli rart å komme hjem til Norge igjen og snakke norsk xD

Dette blir nok ikke et fullt innlegg, men heller en liten notis. I de siste ukene har det skjedd veldig mye, både gode og ikke fullt så gode ting, og jeg regner med at det kommer til å fortsette en stund til. Så det jeg vil fram til, er at grunnen til at det har vært stille her i det siste(det gjelder både bloggen og mail jeg får fra folk), er at det skjer for mye rundt meg nå til at jeg faktisk får tid til å sette meg ned og skrive på bloggen eller skrive mail, noe som også pleier å ta ganske lang tid.

Så konklusjonen blir vel at inntil jeg får sortert alt ut, kommer stillheten til å fortsette, og jeg kan ikke annet enn å unnskylde, og å be folk om å være tålmodige nok til jeg får mere tid igjen.

Onegai shimasu~

幸せでぇ~すよ・・・

Da har jeg sett sumo live! Selv ikke de fleste japanere har sett sumo live, så jeg er glad jeg fikk den muligheten av YFU. Det var riktignok ikke «virkelig» sumo, men en slags universitetsfestival til et universitet i Nagoya der sumo-studentene kjempet mot hverandre. Den eneste forskjellen mellom dem og ekte sumobrytere, var at studentene var litt spinklere. Etter sumokampene fulgte et slags fashion show med modeller og kjoler fra universitetet. Jeg gikk i yukata, som viste seg å være mer selvpining enn gøy. Tykke, heldekkende plagg og 30 grader og stekende sol går ikke særlig bra sammen. I tillegg gikk jeg med et håndklede surret rundt midjen min under obien, fordi uten håndkledet blir midjen for tynn og obien krøllete. Etter en halvtime med å bli hjulpet med å ta på yukataen, føltes den mer ut som et korsett enn en «tynn og lett» sommerkimono >.< Heldigvis varte arrangementet til etter det hadde blitt mørkt og litt mer kjølig.

For noen dager siden dro jeg og en venn inn til Nagoya etter skolen siden vi sluttet tidlig pga av tentamenene. Vi dro til en Manga Kissaten(eller bare Manga Kissa), noe som tilsvarer en slags mangakafe. Man kjøper seg en liten sitteplass eller bås for en valgt tidsperiode, og innen den tiden kan man bestille så mye drikke man vil, se filmer, tv, være på internett, eller lese manga – helt gratis. Genialt spør du meg ;D Etter det gikk vi litt rundt i Nagoya, og snublet tilfeldigvis over en pokemon-, Ghibli- og Shonen Jump-butikk! Det var helt fantastisk, og jeg skulle gjerne kjøpt et svært lass med ting derfra, hadde jeg hatt pengene til det. Jeg kommer definitivt til å komme tilbake dit.

Det har nok vært sommerferie en god stund hjemme i Norge nå, men slike lange ferier er selvfølgelig uhørt i Japan. Jeg går fortsatt på skole, men jeg er rimelig sikker på at sommerferien begynner 19. juli, og slutter 1. september. Siden jeg er en utvekslingsstudent, trenger jeg ikke komme på skolen i ferien. De andre i klassen min, derimot, har fire skoletimer på 70 minutter hver dag i sommerferien – inkludert lørdagene. Så den såkalte sommerferien er i virkeligheten ikke mye til ferie – bare en litt kortere skoledag enn vanlig… Jeg er glad jeg kan velge om jeg vil komme eller ikke. Jeg kommer dog til å komme på skolen av og til, rett og slett for å treffe vennene mine. Jeg kommer til å få uhørt mye fritid i den tiden alle vennene mine har skole, så det vil i hvertfall gi meg noe å gjøre.

Forrige mandag(7. juli) var min vertsmors bursdag. Den dagen er også uheldig nok de dødes dag i Japan. Det var selvsagt feiring med kake, og jeg laget ekte norsk boysenbærgele med kirsebær til alle hvor jeg dyppet bærene i geleen før den stivnet. De ble veldig imponerte og det falt så absolutt i smak. Jeg har forresten begynt å like noe som heter smør-, og salt-ramen, når jeg først snakker om mat. Det er, som navnet antyder, en ramen der kraften, eller «suppen,» er saltere enn vanlig, og med en liten smørklatt tilsatt. Det smaker himmelsk godt, og anbefales absolutt! (Selv om det kanskje ikke høres særlig godt ut, jeg tvilte sterkt før jeg prøvde det.)

Nå på søndag skal jeg og de andre utvekslingsstudentene i Nagoya til en fornøyelsenspark på et sted som heter Nagashima, og som visstnok skal være Japans største fornøyelsespark! Jeg gleder meg ubeskrivelig mye, og det skal bli gøy å treffe de andre utvekslingsstudentene igjen ;D

Mata itsuka~ (´o`*)/

*Bildesiden er oppdatert* – 1. juli

Da var min 17. bursdag feiret og overstått. Også i år var det ikke noe å klage på når det gjelder gavene. Alt var midt i blinken, med gaver fra både Japan og Norge.

bilde   Kake! Otanjoubi omedetou~

Nå er det snart tid for tentamener på skolen. Prøvene begynner fredag denne uken og fortsetter på mandag til onsdag. Det er ikke tentamen i norsk stil; det er en prøve i hvert fag på ca en time, og det er vanlig med tre prøver hver dag i denne tiden. Det vil også si at skolen slutter tidlig de dagene, og at jeg får en del fritid. Jeg skal bare ha prøve i engelsk, så når de andre har prøver i annet enn engelsk sitter jeg og gjør Kumon, leser eller sover. Ganske greit egentlig, men kjedelig i lengden.

Jeg har vært hos en optiker i dag da linsene jeg bruker nå, er blitt for svake. Jeg tok en synstest, og kjøpte passende linser etterpå. Bokstavene i synstesten var forresten slettes ikke bokstaver; det var selvfølgelig hiragana!

I det siste har jeg kastet meg over omtrent alle bøker jeg har hatt tilgang til. Jeg har mye fritid på skolen hver dag hvor jeg enten kan gjøre Kumon, sove, eller lese bøker. Jeg må gjøre Kumon med jevne mellomrom, så jeg har satt meg et mål at jeg gjør minst fem sider med Kumon hver dag, og så kan jeg lese eller gjøre annet resten av tiden. Det funker fint hittil, og jeg gjør sakte men sikkert fremgang med Kumon. Jeg får tak i bøkene jeg leser enten fra engelsklærerne mine, eller fra biblioteket i den internasjonale bygningen inne i Nagoya. Bøkene jeg har fått låne av lærerne mine, er hittil: Narnia-serien, Killing Pablo, Hobbiten, Løven Elsa, og Det Suser i Sivet xD Det er imidlertid en hel haug med engelske bøker på biblioteket i Nagoya, så jeg tror ikke jeg kommer til å gå tom for bøker med det første!

Jeg dro til biblioteket i Nagoya på søndag for å låne meg noen bøker. Det regnet veldig kraftig den dagen, og det var vel delvis derfor jeg dro dit da ;D Etter jeg hadde vært på biblioteket hadde jeg mye tid til overs, så jeg bestemte meg for å dra til Nagoyas havn. Jeg fulgte skiltingen til havnen i plaskende regn i vel over tre kvarter. Det virket ikke som jeg nærmet meg havnen i det minste, så jeg ga opp og trasket tilbake… Jeg fikk da sett litt av Nagoya, så turen var vel ikke helt bortkastet. For ikke å snakke om vannblemmene jeg fikk på begge føttene!

Jeg skal forresten dra og se på en sumo-kamp i Nagoya nå på lørdag med en venn. Vi skal prøve å få gått i yukata begge to, ettersom man får en gratis drikke om man går i yukata. Jeg og de andre utvekslingsstudentene i området fikk to billetter hver til å bruke som man vil, så noen av dem kommer til å være der også. Gleder meg ;D

Jeg har skrevet ned alt jeg har kommet på at jeg har gjort i det siste, men jeg føler stadig at det er et eller annet jeg har glemt >.< Jeg skrev egentlig dette innlegget i går og bestemte meg for å gi meg selv en dag og se om jeg kom på noe, men det ga ikke store resultater. Jeg får heller oppdatere inlegget hvis jeg kommer på det jeg har glemt.

Mata kondo!

Hohoho, gjett hvem som skal på date i morgen! Vi skal dra til en slags park hvor det blandt annet er et pariserhjul, en skøytebane og en real-size modell av huset til hovedpersonene i Tonari no Totoro. Gleder meg!

Det er en stund siden jeg har skrevet noe her nå, nesten en hel måned faktisk. Jeg har ikke gjort så fryktelig mye i det siste, men de tingene jeg har gjort, har til gjengjeld vært ganske så morsomme ;D

Jeg har begynt å dukke opp i nihonshi-timene(japansk historie) i stedet for sekaishi-timene(verdenshistorie) på skolen i det siste. Jeg forstår enda mindre av nihonshi enn sekaishi, men nihonshi-timene er mye mer frie. Jeg kan gjøre omtrent hva jeg vil i timene, som for eksempel å lese bøker, snakke med folk, skrive brev, eller sove med hodet på pulten.

Jeg har brukt mye av fritiden på skolen i det siste til å skrive brev. Det gir meg noe å gjøre når jeg vanligvis bare ville sittet å stirre ut i lufta, eller sove. Og så er det greit å få skrive litt norsk innimellom, så jeg ikke glemmer det helt ;P

Jeg dro til Oosu i Nagoya med engelsklæreren min for en stund siden. Vi dro til en manga- og animebutikk som er på størrelse med Neo Tokyo i Oslo ganger 10. Det er fire etasjer med alt fra figurer, manga og anime til kostymer og doujinshi. Jeg må innrømme at jeg følte otakuen i meg juble da jeg gikk inn i den butikken. Jeg kjøpte ikke noe den første gangen jeg var der, men kom tilbake senere og fant til min overraskelse Final Fantasy IV til DS! Jeg kjøpte den på flekken. Den var urolig billig også; rundt 1500yen, noe som tilsvarer ca 75 kr! FFIV har ikke blitt oversatt eller sluppet i andre land enn Japan, så jeg hadde gitt opp med å få spille den inntil da. Den eneste nedturen er at det ikke er noe furigana i spillet, så det er vanskelig å forstå all dialogen.

Men nok om det; det neste jeg og engelsklæreren min gjorde var a dra på en ekte maidkafe. Det viste seg at det fantes to kafeer der vi dro, en med maids og en med cosplay. Maidkafeen var ganske så morsom, og jeg ble tiltalt som «ojousama,» med andre ord noe «miss young lady»-ish.

Nå er det snart sommer her i Japan, og i Japan betyr sommer festivaler, eller matsuri. Jeg har allerede dratt på to festivaler, en med vennene mine fra klassen og en med klubben. Den jeg dro på med klubben har jeg lagt ut bilder fra på bildesiden. Den festivalen jeg dro på med vennene mine gadd jeg ikke å drasse rundt på et kamera med tanke på at jeg gikk i yukata(tynn sommerkimono), så jeg har ingen bilder derifra. Uansett, det var kjempegøy. Man finner ikke mange gaijins på festivaler, så jeg ble snakket og stirret på av til av folk hele tiden(«Hey yuu~!). Det var spesielt en fyr i en bod som ville ha meg til å kjøpe det kan solgte(pølser i noe slags brød), og generelt bare snakke til meg. Til slutt sa jeg bare at jeg ikke kom til å kjøpe pølser pga at jeg ikke liker pølser, og da var svaret jeg fikk, bare «Oo mai gååd~!,» etter japansk engrish-standard. Vel, morsomt var det i allefall. Jeg og vennene mine hadde det også hysterisk morsomt med en pose helium vi kjøpte fra en annen bod. De mest minneverdige frasene var vel; «Wareware wa uchuujin!» (vi er marsboere!), og «Namazu!» (kallenavn på en lærer, og betyr catfish).

Til de som lurer på hva i all verden tittelen er for noe, er det en linje fra en sang som indirekte er fra animeen Paradise Kiss. Jeg har hørt på sangen mye i det siste, og den minner meg om da jeg først kom her til Japan. På flyplassen fikk alle et skjema der overskriften var: «To alien entering Japan.» Jeg følte meg ikke skrekkelig velkommen akkurat da, men morsomt var det.

Til de som ikke vet det eller har glemt det, har jeg snart bursdag! Yay! I morgen(22.) hadde jeg og vertsfamilien egentlig tenkt til å ha en liten feiring med kake og min favorittmiddag, men da muligheten for en date dukket opp, bestemte vi oss for å ta det på den dagen som egentlig er bursdagen min(24. juni). Så på 24. er det duket for feiring i stor stil med kake, gaver og min favorittmat, sukiyaki.

Tokai ni sunda alien ga shirokujichuu kousaku suru

Mata ne, minnasan~

*Bildesiden er oppdatert!* *Igjen!* -16. juni

 

I går dro hele skolen på kino! Filmen vi så, het Sen no Kaze ni Natte. Jeg forsto det meste av filmen, men den var ikke særlig spennende. Vel, høydepunktene var vel et par sjokkerende scener som jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Det eneste som er ubehagelig for tiden, er varmen. Det er rundt 30 grader hver dag nå, og sommeren har enda ikke begynt…! Det hjelper heller ikke stort at skoleuniformen er tykk og varm.

Jeg ble oppringt av min AR(Area Representative) for noen dager siden. Hun fortalte med at hvis jeg ville, kunne jeg bli med til Tokyo og være med på et tv-program som heter Gakkou he ikou!, med boybandet v6. Det viste seg dog at YFU ikke lar meg dra, så det blir nok ikke noe av. Sjansen var der i hvertfall ;D

Jeg fikk vite av en lærer på skolen for litt siden at det kommer til å komme enda en utvekslingsstudent til skolen min i September. Det er visstnok en jente fra Frankrike. For tiden er jeg den eneste utvekslingsstudenten på skolen, men det blir fint med litt selskap. På den andre siden vet alle på skolen hvem jeg er, noe som er ganske greit.

Jeg kjøpte forresten Orange Range – O2-singelen(Code Geass!) i går. Jeg har siklet etter den helt siden jeg så Code Geass på tv i april, så det var stas å endelig kunne kjøpe den! PVen fulgte med også ;D

Mata kondo ne~

*Bildesiden er nå oppdatert!* -22. mai

«Gassho o naore. … Ki o tsuke, rei.»

Engelsktimene: «Stand up. Be nicely, take a bow.»

Det har blitt en stund siden sist, mye grunnet mangel på tid, og det faktum at jeg er lat. I tilleg mistet jeg all forbindelse med internett i forrige uke, og det er fortsatt ikke fikset. For tiden må jeg bruke en kabel direkte fra modemet for å komme meg på internett, så tilgangen jeg har til internett nå er begrenset.

Den første uken i mai var Golden Week, altså ferie. Det er den ene uken i året omtrent alle sararimenn og andre arbeidere har fri, så det vil med andre ord si at over halve Japan er ute og reiser i den tiden.

Den første dagen i ferien ble tilbrakt sammen med fotografiklubben på en utflukt til en slags park ved navn Tsushima. Vi tok ufattelige store mengder med bilder alle mann, og etter læreren hadde dratt, gikk vi til en slette i nærheten der det fantes små boder som solgte mat, drikke, og ubrukelige småting. Det fantes selvfølgelig en bod for å fiske gullfisk med papirhåv, og jeg måtte naturligvis prøve det. Jeg fanget fem fisker, og fikk en stor en i gave av bodeieren. I tillegg fikk jeg gjøre det for halv pris, rett og slett fordi jeg er en gaijin <.<; Jeg kommer til å legge ut bildene fra turen så snart jeg får tid til det.

En annen dag dro jeg og noen venner fra klassen til Nagoya for å se på skolens baseball-lag spille mot en annen skole i nærheten. Det var ouen i stor stil, noe som var utrolig gøy å være med på. Skolens egen Ouendan og brass band stilte opp og heiet laget på så godt de kunne. Det var uvanlig varmt den dagen(30 grader…!), så etter to timer i stekende sol ble jeg solbrendt rett igjennom et tykt lag med solkrem.

Den neste dagen dro jeg til Osaka alene med Shinkansen for å besøke en venn som tidligere har vært utvekslingsstudent til Norge. Det var gøy på alle måter, og vi fikk snakket en del norsk sammen også. Jeg overnattet hos henne en natt, og tok Shinkansen hjem igjen den neste dagen.

Etter det ble jeg innkalt til en YFU-orientation sammen med de andre utvekslingsstudentene i området rundt Nagoya. Det var herlig å treffe de andre igjen, og å kunne snakke sammen om hvor merkelige disse japanerne er. Det skal holdes en orientation til i juni, denne ganger for japanere som reiser ut fra Japan. I tillegg til dette skal jeg dra til Nagashima Spa Land i juni en gang sammen med de fra området mitt. Gleder meg ;)

Forrige søndag dro jeg og engelsklæreren min til Meijou Park, der det ble holdt en slags veldedighetsfestival. Det var tydeligvis en årlig festival der store mengder utelendinger samler seg; jeg har aldri sett så mange ikke-japanere på ett sted siden jeg kom hit. Etterpå ble jeg møtt i parken av to venner fra klassen, og vi dro hjem til en annen i klassen. Der så vi en film, sang karaoke, og spiste store mengder godteri.

Skolen er fortsatt morsom, spesielt gymtimene ;D Jeg har omtrent ikke lekser, og glemmer jeg å gjøre dem, sier ikke lærerene noe som helst i protest. Jeg bryter flere skoleregler hver dag; Håret mitt er ikke svart, det er sånn halvveis krøllete, skjørtet mitt er for kort, jeg bruker parfyme, jeg bruker hårprodukter, og jeg bruker noen ganger sminke. I morgen er det undersøkelse av alt dette, men jeg tviler på at lærerne kommer til å si noe. Jeg pleier å rulle opp skjørtet mitt to ganger så det blir en god del kortere, men jeg får nok la være å gjøre det i morgen. I starten var jeg overbevist over at ingen på skolen rullet opp skjørtet deres, men det viste seg snart at det er uvanlig å ikke gjøre det. En utvekslingsstudent som var på den samme skolen som meg for to år siden startet med et ganske langt skjørt, og begynte sakte, men sikkert å rulle det opp. Mot slutten var det blitt til et miniskjørt, og skolen regler sier at det ikke skal være kortere enn rett under kneet.

Jeg har forresten klippet håret mitt kort, og jeg har sånn halvveis pannelugg. Jeg føler ikke for å legge ut et bilde her, så de som vi se det får sende meg en mail.

Jeg kommer som sagt til å legge ut bilder fra diverse turer snart, så følg med!

«Ki o tsuke, sayonara!»

Jeg har greid å bli forkjølet. Jeg fikk være hjemme fra skolen i dag da jeg våknet opp med veldig vondt i halsen og nesten ikke noen stemme. Jeg var hos legen i dag, og fikk med meg en imponerende mengde med medisin som skal taes etter hvert måltid. Jeg er nokså sikker på at forkjølelsen kommer til å gå over om et par dager uansett, med eller uten medisiner. <.<;

Jeg har forresten oppdatert bildesiden nå, siden jeg ikke har stort å gjøre i dag.

Jeg har også funnet ut at jeg kan mer engelsk enn engelsklærerne på skolen min(!). Vel, engelsktimene blir i alle fall morsomme på den måten. Det er særlig en engelsklærer det er morsomt å høre på i timene. Han legger alltid trykk på de merkeligste stedene i setninger på engelsk, så det blir ganske gøy å høre på ham snakke. Han er også lederen for kamera- og bildeklubben på skolen, som jeg forresten har blitt medlem av. Vi i klubben gjør ikke stort til vanlig. Noen ganger drar vi på små utflukter sammen for å ta bilder. Det finnes et eget ord for akkurat dette på japansk, men jeg husker det ikke akkurat nå. De andre i klubben er veldig hyggelige, og jeg tror vi er ca. 8-10 personer til sammen.

Jeg opplevde mitt første jordskjelv for noen dager siden. Bakken under føttene mine skalv og ristet i et par sekunder, og så var det over. Det var et veldig lite skjelv, men jeg ble ganske overrasket!

Første skoledag var mandag 7. april. Jeg ble møtt av noen fra klassen min, og vi gikk til gymsalen, der hele skolen hadde samlet seg. Som nevnt tidligere, hadde jeg blitt bedt om å holde en liten tale. Jeg var passe nervøs, og det hjalp ikke akkurat at en lærer fortalte meg at han etter lange utregninger hadde kommet fram til at det ikke var 800 personer på skolen, men nærmere 1000. 1023 hvis jeg husker rett. Vel, talen gikk greit nok til tross for hvor nervøs jeg var på forhånd.

Klassen min består av ca 30 morsomme individer. Det er en «engelskklasse,» dvs. det er folk som er interesserte i å lære engelsk og som kan en del fra før av. Jeg er ikke i klassen i alle fagene, bare i matten, engelsken, gymmen og historien. Jeg kommer også til å være i japanskklassene når jeg får lært meg litt mer japansk. I de andre fagene sitter jeg i et lite rom mellom lærerværelsene og gjør Kumon, noe som egentlig er ganske greit. Jeg har muligheter for å legge meg ned og sove litt hvis det ikke er spesielt mange lærere rundt omkring. I tillegg kommer lærerne noen ganger bort til meg og snakker litt med meg. Jeg fikk til og med en liten kalligrafipen i gave av japansklæreren min i dag.

Engleskklassene er et kapittel for seg selv. Stort sett er alt grammatisk riktig, men engelsken vi lærer er rett og slett merkelig. I praksis ville man brukt andre ord og uttrykk enn den engelsken. Jeg lurer på om jeg bør rette på læreren når det gjelder grammatiske feil, men jeg har en følelse av at det er noe man ikke gjør her. Jeg blir ofte spurt om å lese ting høyt i klassen på engelsk, og de blir stadig imponerte.

En av de tingene jeg merker er forskjellig fra den norske skolen, er spesielt disiplin og soving. Er det ett ord som beskriver den japanske skolen, så er det ordentlig. Man gjør det man blir bedt om av lærerne, kort og godt. Når man går forbi lærerne i gangene, skal man alltid bukke og si god dag ol. I tilleg til dette, før hver eneste time begynner, står man ved siden av pluten og bukker, setter seg ned folder hendene og sier, «gassho.» Jeg har ingen anelse om hva det betyr. Ordboken sier det betyr «please» eller «with respect» innenfor Buddhismen. Det kan stemme, med tanke på at skolen min er «buddhistisk», noe liknende det at KG er «kristen.» Hver morgen, før første time, reiser alle seg og nynner en slags buddhistisk remse med ord. Etter dette, fortsatt stående, holder rektor en tale for hele skolen over et mikrofonanlegg i alle klasserommene. Hver eneste dag. Den talen er av den sorten som bare fortsetter og fortsetter når man tror at den endelig er over. Det er passe slitsomt å holde seg ved bevissthet gjennom hele talen, stående, kl halv 9 om morgenen, når man i tillegg ikke skjønner stort av det som blir sagt.

Det som overrasket meg mest med denne nynningen var første skoledag i gymsalen. En gammel mann som visstnok er skolens mest viktigste person, kom opp på scenen. Før jeg visste ordet av det, hadde alle foldet hendene og begynt og nynne på remsen med ord sammen med den gamle mannen. Det kom mildt sagt som et sjokk, og det var nok det jeg minst hadde forventet av kom til å skje akkurat da. Jeg gjorde det beste jeg kunne for å henge med og herme etter hva de andre gjorde.

En ting som stadig forbløffer meg, er dette med soving. I Norge er det ganske ille å faktisk sovne i en time, og jeg vet bare om et par personer som har gjort det. I Japan, derimot, er det vanlig med minst 3-5 sovende personer i enhver time. De sitter enten rett opp og ned og sover, eller så legger de hodet ned på pulten. Men med dette følger det selvfølgelig en risiko. Er en uheldig og blir oppdaget av læreren, er det ikke uvanlig at han slår personen i hodet med en bok, eller kaster kritt på personen. Visse lærere er strengere enn andre, og man lærer seg fort hvilke timer man kan sove i, og hvilke man ikke kan sove i.

Skolen starter rundt kl halv 9 hver dag. Noen klasser, inkludert min, har skole på lørdager, men jeg ble fortalt at jeg ikke trenger å komme på skolen på lørdager. For tiden tar jeg skolebuss til skolen, og jeg står opp kl fem over halv 7 hver dag. Jeg kommer til å sykle til skolen fra og med mai, så bussen er bare en slags midlertidid løsning. Vi spiser lunsj hver dag kl ti over halv ett, og rett etter det vasker hele klassen klasserommet. Vi har 6 eller 7 skoletimer hver dag, derav en skoletime varer 50 min. med et ti minutters friminutt etterpå. Jeg er vanligvis ikke hjemme før kl fem, og dette er uten å være medlem av noen klubb på skolen. Vertssøsteren min er medlem i volleyballklubben, og pleier å komme hjem rundt kl 8. Når man legger til lekser og andre ting som må gjøres på toppen av dette, skjønner jeg at det er mange som sover i timene.

Helt fra første skoledag har andre elever, og til og med lærerne, stirret på meg når jeg går forbi dem. Man skulle tro de aldri hadde sett en «gaijin.» De synes det er helt utrolig at øynene og håret mitt ikke er naturlig sort. Det er fortsatt mange som plutselig begynner og snakke til meg på engelsk. De blir alltid like overrasket når jeg svarer dem på japansk ;P

Og nyheter til dere som kjenner meg: Gymmen er gøy! Jeg vet ikke hva som har skjedd med meg, men jeg deltar som bare det, og det er gøy. Vi hadde en gymprøve for litt siden, og jeg ligger på gjennomsnittet, av og til litt over. Tenke seg til!

Dette ble nok et langt innlegg, men jeg forestiller meg at det finnes personer som synes det er gøy og lese dette ;P Vel, det var mye som måtte sies, og liten tid å skrive det på. Jeg er sikker på at det er et par skriveleifer her og der, men jeg skylder på at jeg ikke har snakket norsk på lenge nå. (Dette er faktisk sant; jeg har begynt å glemme norsken, litt etter litt!)

Mata kondo ne~

Oppdateringer. Jeg har laget en bildeside for de som er interesserte, så stikk gjerne innom og legg igjen en kommentar hvis du gidder ;) Forresten har totalt antall sidevisninger nå steget over 1000~! Heh, wow. Og skoleuniformen er mer eller mindre klar nå…

Jeg har gjort litt av hvert de siste dagene, men hovedsaklig bare sovet og spist. Maten her er god, og jeg frykter at jeg faktisk kommer til å legge på meg…

Bankkontoen er nu åpnet, og jeg har endelig fått de 500 000 yen fra Morita Foundation. Jeg har også fått et bankkort, men det er ikke kredittkort og kan kun brukes til å ta ut penger fra bankautomater. Jeg har ikke fått testet om det norske kortet mitt fungerer her enda, og jeg tviler på at det faktisk kommer til å gjøre det. Jeg skal dra til Nagoya for å kjøpe kamera på søndag.

Jeg og familien har dratt på et par utflukter i det siste. Disse var blandt annet et akvarium i Nagoya, Meijimura og Inuyama. Ja, Inuyama. Har også lyst til å dra til Maruyama, Terayama og Takamatsu en gang. I tillegg til dette har jeg tatt mange sykkel- og gåturer, med og uten hund. Jeg skrev også ned et ønske på en Ema og hang den opp ved tempelet i nærheten.

På veien til akvariet kjørte vi forbi huset til Toriyama Akira, forfatteren av mangaen Dragonball. Det var stas. Huset var ganske rundt, og knall oransje. Det skilte seg ganske ut da de fleste andre husene her har mørke farger. Under navneskiltet på huset, sto det: «Bird Studios» (Tori = fugl).

Det er forresten nå konfirmert at jeg skal holde en tale for ca 800 mennesker på første skoledag. Det kan jo bli interessant. Jeg har ikke skrevet talen enda, og jeg starter på skolen nå på mandag.

Ok, så har jeg endelig fått tatt noen bilder av meg selv i den berømte skoleuniformen. Jeg lekte meg litt med paint når det gjelder ansiktene, da jeg så ut som om jeg hadde sniffet noe sterkt på mer eller mindre alle bildene som ble tatt:

img_05132.jpg     img_05142.jpg 

Yup, ting begynner å falle på plass nå. For det første, jeg fant endelig adapteren! Hurra! Nå kan jeg lade opp alt elektronisk utstyr jeg tok med meg. Så nå bruker jeg min egen pc igjen. Jeg skal også få en japansk bankkonto snart, men jeg trenger visst et eget segl i stedet for signatur her i Japan. Jeg skal visst få lagt et så snart som mulig så jeg kan få pengene fra stipendet jeg fikk. I tillegg har jeg snakket med min AR – Area Representative. Hun er veldig morsom og ler mye, noe som egentlig er ganske morsomt i seg selv. Det viser seg også at vertsmoren og -faren min driver en japansk tebutikk sammen. Den er ganske liten, men de har også mange andre butikker i kjøpesentre, og det ser ut som butikkene går bra. Den nærmeste butikken, som fungerer som et slags hovedkvarter, er bare en 5-10 min gåtur unna huset. Butikken er kjempesøt, og det lukter alltid godt der inne.

Vertssøsteren min har begynt å kalle meg oneesan(storesøster) av og til. Det startet egentlig etter jeg sydde igjen en rift på skoleuniformen hennes, og hun ble visst mektig imponert. Jeg må også nevne at jeg faktisk vasker mine egne klær nå, etter eget initiativ. Det er ikke så vanskelig som jeg hadde trodd.

Til slutt var det dette med skolen og skoleuniformen. Jeg og vertsmoren min besøkte skolen i dag, der jeg fikk møte noen av lærerne og de gav meg også deler av skoleuniformen min. Den er kjempesøt; den består av en mørkeblå jakke, hvit bluse, sort skjørt, hvit genser, sløyfe i halsen, og mest sannsynlig knestrømper. Dog, jeg fikk som sagt ikke hele uniformen i dag. Og jeg vet at en viss lærer på Eikeli fortsatt vil ha bilder, men jeg har ikke noe kamera enda. Å kjøpe kamera i Japan er ganske dyrt, så jeg må få åpnet bankkontoen før jeg får kjøpt noe kamera.

Ah, og jeg begynner ikke på skolen før 7. april.

Mata ne~

Gomen nasai! Jeg har ikke fått oppdatert bloggen i det siste pga mangel av internett og mangel av tid. De siste ukene har vært hektiske med pakking og orienteringer i både Sverige og Tokyo. Men mer om dette etterpå.

Orientering i Sverige

Jeg får begynne med begynnelsen. Vi(jeg og de tre andre norske utvekslingsstudentene) dro til Sverige i 4 dager for å være med på en orientering før vi kunne dra til Japan. Vi ble møtt av en fra YFU på flyplassen i Sverige, som skulle ta oss med til stedet vi skulle bo. Vi trodde vi skulle ta en buss rett til stedet, men det viste seg at det ikke gikk noen busser dit akkurat da, så vi endte opp med å surre rundt på 4-5 busser. Vi kom fram til slutt, men det tok oss nærmere to timer når det egentlig kunne tatt ca 30 min.

Da vi kom fram var stedet nesten tomt, så vi fikk gå rimelig fritt rundt en stund. Vi bodde i en utrolig fin og gammel villa ved et lite vann utenfor Stockholm. Alle rommene hadde et gammeldags preg over seg, og siden vi kom dit først, valgte jeg og den andre norske jenta, Mio(vi var to jenter og to gutter fra Norge) det mest koselige rommet med en liten køyeseng og utgang til en slags veranda. Den svenske hæren var forresten også i det samme området på det tidspunktet. De hadde visst drevet med noen slags trening og skulle egentlig ha dratt innen vi ankom. Det skjedde ikke, så det ble til at jeg og Mio spiste lunsj med 30-40 staute karer i uniform. Vi satt midt i smørøyet og følte oss rimelig malplasserte.

De neste dagene gikk med til diverse japansktimer, orienteringer, mer japansktimer, og flere orienteringer. Vi fikk møte to japanske utvekslingsstudenter som bodde i Sverige, og mange svensker som hadde vært i Japan i fjor. Vi ble også introdusert for å «fika,» noe som tilsvarer et lite mellommåltid. Vi ble fort vant til det, og det tok ikke lang tid før vi brukte det som et norsk ord. Fika har en koselig klang over seg, og til og med danskene brukte det. Skal vi noen gang ta inn et ord fra svensk til norsk, skal det være å fika.

Vi norske fikk også gå på en liten utflukt til nærmeste ICA, der vi kjøpte (for?)mye godteri. Fritiden vår gikk stort sett med til å spille kort og spise godteri, se på tv, eller sove. Det var gøy i Sverige, og jeg ble kjent med mange som var mist like interessert i Japan som meg selv. Etter dette tok vi flyet tilbake til Oslo, bare for å måtte dra igjen om et par timer. I tillegg ble flyet forsinket, så jeg fikk bare 4 timer hjemme, derav 3 timer gikk med til pakking og 1 time til å sove. Å stå opp midt på natta er alltid gøy.

Tokyo Olympic Youth Center

Flyturen til Tokyo var grei nok, da jeg sov veldig mye. Etter en ca 14 timers flytur ankom vi endelig Narita flyplass, der vi ble tatt imot av en fra YFU. Før vi dro fikk vi en anledning til å gå på do, noe jeg gjorde. Der fikk jeg mitt første møte med et japansk toilett. Jeg hadde ikke tenkt over dette på forhånd, men da jeg så skiltet utenfor dobåsene ble jeg mildt sagt skeptisk. Skiltene inneholdt en tegning av en rumpe, og noen vannstråler som pekte mot den. Da jeg gikk inn i båsen ble mistankene bekreftet. Doet var fullt av knapper, inkludert en for vasking. Man kunne få vasking, tørking, massasje(jeg aner ikke hva dette er, jeg turde aldri prøve – heller ingen jeg vet om har prøvd det), og andre ting jeg ikke kunne lese. På toppen av det hele, var alle dosetene alltid varme. Alltid. Men nok om doer.

 Vi fikk ikke sett mye av Tokyo under oppholdet i Tokyo Olympic Youth Center(Orisen fra nå av), da det gikk et høyt gjerde rundt hele stedet. Den eneste gangen vi fikk gå ut, var under en utflukt samme dagen til Meijijingu, Tokyos største tempel og som lå rett ved Orisen. Den første dagen fikk vi mye free time, som lederne kalte det, siden vi var ganske trøtte alle mann. En ting som irriterte meg konstant siden flyturen, var det at vi hoppet over en dag, dvs at jeg alltid trodde det var «i går.» Dette sitter fortsatt litt igjen, og jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken dag eller dato det er. Lederne i Orisen var utrolig greie(og kjekke!). De besto av frivillige som hadde vært utvekslingsstudenter før, så de snakket også engelsk.

Etterpå fikk vi en oversikt over hva vi skulle gjøre de neste dagene, samt mer info. Denne oversikten ble kalt Shiori. Vi ble fortalt at vi alltid skulle ha denne med oss, så «Shiori, mottekita? Did you bring your Shiori?» ble en veldig kjent setning etter hvert.

Andre ting vi gjorde, var flere japansktimer, gruppediskusjoner, Kumon, adventure game og undervisning i regler og lover.

Kumon er et system for utvekslingsstudenter i Japan for å lære japansk. Man får en haug med oppgaver som man gjør, og så sender man det hele til en japansklærer som retter det og sender det tilbake igjen. Det finnes forskjellige nivåer, der A4 er det laveste og L er det høyeste. Etter hvert som man gjør oppgaver, kan man ta en prøve for å komme et nivå høyere. Alle fikk ta en Kumon placement test i Orisen for å se hvilket nivå man bør starte på. Av en eller annen grunn var F det høyeste man kunne score på den prøven. Jeg havnet mellom C og D, og fikk med meg en solid bunke oppgaver.

Den andre dagen hadde vi et adventure game. Vi ble delt inn i grupper, og vi gikk rundt til forskjellige poster rundt om i Orisen, der vi måtte gjøre oppgaver. Noen eksempler er sortere søppel, løse en human chain, flytte ting raskest mulig med spisepinner, og sumobryting med origami-sumobrytere. Vi hadde det veldig gøy, selv om laget mitt kom på nest siste plass. De heldige vinnerne på 1. 2. og 3. plass, fikk spisepinner, håndkleder og godteri.

En av de siste dagene hadde vi undervisning i hvilke lover og regler vi må følge. Det var egentlig ikke noe nytt der, men timen ble utrolig morsom pga diverse skrivefeil og bruk av engrish. Drug ble til drag, learning til lerning, og sist men ikke minst, japanese laws til japanese lows. Dette var tydeligvis spesielt morsomt for amerikanerne og australerne som var der.

 Vi fikk forresten servert japansk mat hver dag i kafeteriaen i Orisen, og vi spiste ofte med omtrent hundre japanske businessmen i dress. Det var også et japansk offentlig bad i Orisen. Det var veldig deilig å bade, men utrolig varmt.

Jeg må nesten nevne vending machinene(også kalt bending machine – japanerne har egentlig ikke v-lyden). Disse var overalt i Orisen, og de hadde mange typer drikker(både varme og kalde) som faktisk var billige. I tillegg fantes det en liten butikk i en bygning utenfor rommene våre, som solgte litt av hvert av mat og ting og tang. Det fantes også en liten tv og sofa rett ved rommene våre, som vi brukte nå og da. Vi så den mest geniale reklamen noensinne på den tven. Det går ikke an å forklare den, men vi lo i 5 min i strekk etter å ha sett den. Japansk tv er interessant.

Lederne i Orisen, spesielt en som heter Kiyo, brukte ofte å si okkee desu da? er det ok? etter instruksjoner, og de siste dagene begynte plutselig alle oss andre også å si okkee! veldig ofte. Særlig den siste kvelden gikk omtrent alle rundt og skrek okkee spontant, noe liknende Arne på TG(nederst). Det sitter fortsatt igjen, og jeg og vertsfamilien min bruker det mye.

Kvelden før vi skulle dra fra Orisen, arrangerte lederne en avskjedsfest der alle landene skulle framføre et eller annet i ca 5 min. Vi norske ble enige om å gjøre en dramatisering av De Tre Bukkene Bruse, som vi måtte ta på sparket etter bare to øvinger pga dårlig tid. Til tross for dette gikk det bra, og det så ut som publikum likte det. Mange av de andre framføringene var veldig morsomme, særlig lederenes. Det ble tatt mange bilder under hele oppgholdet i Orisen, men også særlig etter avskjedsfesten.

Hver kveld, kl. 10.00 var egentlig lights off for utvekslingsstudentene i Orisen, men vi fant fort ut at lederne ikke var så strenge. Så lenge man ikke bråkte for mye eller var på rommet mesteparten av tiden, gikk det greit. Den siste kvelden satt jeg og to av de adre norske og så på tv til rundt kl 12, men vi ble ferska fordi vi bråkte for mye og sendt tilbake til rommene. Vi samlet oss i ett rom etterpå, og pratet til kl ett, da vi bestemte oss for å ta oss noe å spise. Vi snek oss ut til en plass med en vending machine som solgte varme pommes frites og kakao. Det gikk greit til da, men på veien tilbake igjen ble vi fersket av en av lederne som het Hiro. Til vår store overraskelse tok han ting helt rolig, og sa at hvis vi var sultne, burde vi ha kommet til ledernes rom der de hadde massevis av snacks og drikke. Vi ble ganske fortumlet, men vi greide å få fram et «ok» og «god natt da,» før han spaserte rolig videre og vi snek oss tilbake til rommene. Pommes fritene var helt ok, og vi la oss nok ikke før rundt kl 3.

Neste morgen tok vi farvel med Orisen, lederne, og mange av de andre utvekslingsstudentene. Dette var veldig trist, ettersom vi hadde blitt en ganske sammensveiset gjeng. Lederne for diskusjonsgruppen min hadde til og med skrevet et kort til hver av oss, der essensen var: «Stå på!» 

Shinkansen og møte med vertsfamilien

Så bar det videre, og jeg fikk endelig tatt Shinkansen for første gang i mitt liv. Den var veldig behagelig, og man følte nesten ikke at toget beveget seg, selv om det gikk fort. Jeg tok toget fra Tokyo til Nagoya, og det tok ca en time eller halvannen time. Ca halvveis kunne man se Fujisan. Det var et utrolig syn, og fjellet var mye større enn jeg hadde trodd.

Da jeg omsider gikk av toget i Nagoya, var det første jeg så, en plakat der navnet mitt sto i store bokstaver. Etter det fulgte mye bukking, latter, småprat og bilder. Noe av det første vertfamilienmin gjorde var å ta massevis av bilder av meg. Etterpå dro vi til huset deres, som ligger ca 15 min utenfor Nagoya med tog. Det er et koselig lite hus, og jeg deler soverom med vertssøsteren min, Ayaka. Vertsbroren min er i Kyushu for tiden som leder for utvekslingsstudenter som skal ut av Japan. Jeg snakket med ham på telefonen i går, og han skal visst komme og hilse på meg snart. Faren, moren, og bestemoren i huset er veldig morsomme mennesker, så jeg har det veldig fint her. Jeg tror jeg har gjort et godt inntrykk, og de er veldig imponert over at jeg faktisk greier å snakke japansk. Jeg forstår det meste som blir sagt, men ordforrådet mitt er begrenset.

Jeg viste dem fotoalbumet mitt i går, og de ble mektig imponert over faren min, spesielt da jeg fortalte dem at han har en motorsykkel. Han så visst veldig kul ut, og de syntes moren min så veldig snill ut. Her i Japan er jeg faktisk veldig høy, mens i Norge er jeg ganske liten. Da kan dere tenke dere hvordan de reagerte da de så et bilde av broren min og jeg. Jeg tror han er ca. dobbelt så lang som vertssøsteren min.

Til slutt vil jeg også nevne at jeg har vært med på min første purikura. Jeg, Ayaka og kjæresten hennes, Junma, gjorde det den første dagen jeg var her da bowlingen vi egentlig skulle til var stengt pga en turnering.

Jeg tror jeg begynner på skolen i morgen, og jeg skal på en slags fest med noen folk fra Morita Foundation, som jeg fikk et stipend av, om et par dager. Akkurat nå låner jeg pcen til Ayaka, da min pc ikke har mer strøm og jeg ikke finner adapteren. Vi har bestilt en adapter til pcen som kommer om en uke, så jeg får nok ikke vært noe særlig på internett på en stund. Inntil da, over og ut.

Familien jeg skal bo hos, heter Aoyama. Far og mor heter Masahiro (51) og Mayumi (49), og jeg får en søster og en bror på 16 og 19. I tillegg bor bestemoren deres sammen med dem, og de har en hund som heter Cookie.

De bor i byen Inazawa, som ligger i Aichi-prefekturet. Det er rett ved prikken for Nagoya på kartet:

japan_map.gif

Inazawa har omtrent 137 000 innbyggere, noe som nesten tilsvarer Trondheim. Jeg er veldig fornøyd med vertsfamilien og plasseringen jeg fikk, og jeg tror det kommer til å bli bra.

Da blir det blogg! Det er i allefall det som er planen, men jeg får se hvor flink jeg kommer til å bli med å oppdatere. Her kommer jeg til å blogge om det som måtte falle meg inn under oppholdet mitt i Japan som utvekslingsstudent 08/09. Jeg drar ikke til Japan før 10. mars, og før det drar jeg til Sverige med de andre utvekslingselevene fra Norge, så det kommer ikke til å skje stort her før den tid.