Tag Archive

*Bildesiden er oppdatert!* *Igjen!* -16. juni

I går dro hele skolen på kino! Filmen vi så, het Sen no Kaze ni Natte. Jeg forsto det meste av filmen, men den var ikke særlig spennende. Vel, høydepunktene var vel et par sjokkerende scener som jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Det eneste som er ubehagelig for tiden, er varmen. Det er rundt 30 grader hver dag nå, og sommeren har enda ikke begynt…! Det hjelper heller ikke stort at skoleuniformen er tykk og varm.

Jeg ble oppringt av min AR(Area Representative) for noen dager siden. Hun fortalte med at hvis jeg ville, kunne jeg bli med til Tokyo og være med på et tv-program som heter Gakkou he ikou!, med boybandet v6. Det viste seg dog at YFU ikke lar meg dra, så det blir nok ikke noe av. Sjansen var der i hvertfall ;D

Jeg fikk vite av en lærer på skolen for litt siden at det kommer til å komme enda en utvekslingsstudent til skolen min i September. Det er visstnok en jente fra Frankrike. For tiden er jeg den eneste utvekslingsstudenten på skolen, men det blir fint med litt selskap. På den andre siden vet alle på skolen hvem jeg er, noe som er ganske greit.

Jeg kjøpte forresten Orange Range - O2-singelen(Code Geass!) i går. Jeg har siklet etter den helt siden jeg så Code Geass på tv i april, så det var stas å endelig kunne kjøpe den! PVen fulgte med også ;D

Mata kondo ne~ ♪

*Bildesiden er nå oppdatert!* -22. mai

“Gassho o naore. … Ki o tsuke, rei.”

Engelsktimene: “Stand up. Be nicely, take a bow.”

Det har blitt en stund siden sist, mye grunnet mangel på tid, og det faktum at jeg er lat. I tilleg mistet jeg all forbindelse med internett i forrige uke, og det er fortsatt ikke fikset. For tiden må jeg bruke en kabel direkte fra modemet for å komme meg på internett, så tilgangen jeg har til internett nå er begrenset.

Den første uken i mai var Golden Week, altså ferie. Det er den ene uken i året omtrent alle sararimenn og andre arbeidere har fri, så det vil med andre ord si at over halve Japan er ute og reiser i den tiden.

Den første dagen i ferien ble tilbrakt sammen med fotografiklubben på en utflukt til en slags park ved navn Tsushima. Vi tok ufattelige store mengder med bilder alle mann, og etter læreren hadde dratt, gikk vi til en slette i nærheten der det fantes små boder som solgte mat, drikke, og ubrukelige småting. Det fantes selvfølgelig en bod for å fiske gullfisk med papirhåv, og jeg måtte naturligvis prøve det. Jeg fanget fem fisker, og fikk en stor en i gave av bodeieren. I tillegg fikk jeg gjøre det for halv pris, rett og slett fordi jeg er en gaijin <.<; Jeg kommer til å legge ut bildene fra turen så snart jeg får tid til det.

En annen dag dro jeg og noen venner fra klassen til Nagoya for å se på skolens baseball-lag spille mot en annen skole i nærheten. Det var ouen i stor stil, noe som var utrolig gøy å være med på. Skolens egen Ouendan og brass band stilte opp og heiet laget på så godt de kunne. Det var uvanlig varmt den dagen(30 grader…!), så etter to timer i stekende sol ble jeg solbrendt rett igjennom et tykt lag med solkrem.

Den neste dagen dro jeg til Osaka alene med Shinkansen for å besøke en venn som tidligere har vært utvekslingsstudent til Norge. Det var gøy på alle måter, og vi fikk snakket en del norsk sammen også. Jeg overnattet hos henne en natt, og tok Shinkansen hjem igjen den neste dagen.

Etter det ble jeg innkalt til en YFU-orientation sammen med de andre utvekslingsstudentene i området rundt Nagoya. Det var herlig å treffe de andre igjen, og å kunne snakke sammen om hvor merkelige disse japanerne er. Det skal holdes en orientation til i juni, denne ganger for japanere som reiser ut fra Japan. I tillegg til dette skal jeg dra til Nagashima Spa Land i juni en gang sammen med de fra området mitt. Gleder meg ;)

Forrige søndag dro jeg og engelsklæreren min til Meijou Park, der det ble holdt en slags veldedighetsfestival. Det var tydeligvis en årlig festival der store mengder utelendinger samler seg; jeg har aldri sett så mange ikke-japanere på ett sted siden jeg kom hit. Etterpå ble jeg møtt i parken av to venner fra klassen, og vi dro hjem til en annen i klassen. Der så vi en film, sang karaoke, og spiste store mengder godteri.

Skolen er fortsatt morsom, spesielt gymtimene ;D Jeg har omtrent ikke lekser, og glemmer jeg å gjøre dem, sier ikke lærerene noe som helst i protest. Jeg bryter flere skoleregler hver dag; Håret mitt er ikke svart, det er sånn halvveis krøllete, skjørtet mitt er for kort, jeg bruker parfyme, jeg bruker hårprodukter, og jeg bruker noen ganger sminke. I morgen er det undersøkelse av alt dette, men jeg tviler på at lærerne kommer til å si noe. Jeg pleier å rulle opp skjørtet mitt to ganger så det blir en god del kortere, men jeg får nok la være å gjøre det i morgen. I starten var jeg overbevist over at ingen på skolen rullet opp skjørtet deres, men det viste seg snart at det er uvanlig å ikke gjøre det. En utvekslingsstudent som var på den samme skolen som meg for to år siden startet med et ganske langt skjørt, og begynte sakte, men sikkert å rulle det opp. Mot slutten var det blitt til et miniskjørt, og skolen regler sier at det ikke skal være kortere enn rett under kneet.

Jeg har forresten klippet håret mitt kort, og jeg har sånn halvveis pannelugg. Jeg føler ikke for å legge ut et bilde her, så de som vi se det får sende meg en mail.

Jeg kommer som sagt til å legge ut bilder fra diverse turer snart, så følg med!

“Ki o tsuke, sayonara!”

Gomen nasai! Jeg har ikke fått oppdatert bloggen i det siste pga mangel av internett og mangel av tid. De siste ukene har vært hektiske med pakking og orienteringer i både Sverige og Tokyo. Men mer om dette etterpå.

Orientering i Sverige

Jeg får begynne med begynnelsen. Vi(jeg og de tre andre norske utvekslingsstudentene) dro til Sverige i 4 dager for å være med på en orientering før vi kunne dra til Japan. Vi ble møtt av en fra YFU på flyplassen i Sverige, som skulle ta oss med til stedet vi skulle bo. Vi trodde vi skulle ta en buss rett til stedet, men det viste seg at det ikke gikk noen busser dit akkurat da, så vi endte opp med å surre rundt på 4-5 busser. Vi kom fram til slutt, men det tok oss nærmere to timer når det egentlig kunne tatt ca 30 min.

Da vi kom fram var stedet nesten tomt, så vi fikk gå rimelig fritt rundt en stund. Vi bodde i en utrolig fin og gammel villa ved et lite vann utenfor Stockholm. Alle rommene hadde et gammeldags preg over seg, og siden vi kom dit først, valgte jeg og den andre norske jenta, Mio(vi var to jenter og to gutter fra Norge) det mest koselige rommet med en liten køyeseng og utgang til en slags veranda. Den svenske hæren var forresten også i det samme området på det tidspunktet. De hadde visst drevet med noen slags trening og skulle egentlig ha dratt innen vi ankom. Det skjedde ikke, så det ble til at jeg og Mio spiste lunsj med 30-40 staute karer i uniform. Vi satt midt i smørøyet og følte oss rimelig malplasserte.

De neste dagene gikk med til diverse japansktimer, orienteringer, mer japansktimer, og flere orienteringer. Vi fikk møte to japanske utvekslingsstudenter som bodde i Sverige, og mange svensker som hadde vært i Japan i fjor. Vi ble også introdusert for å “fika,” noe som tilsvarer et lite mellommåltid. Vi ble fort vant til det, og det tok ikke lang tid før vi brukte det som et norsk ord. Fika har en koselig klang over seg, og til og med danskene brukte det. Skal vi noen gang ta inn et ord fra svensk til norsk, skal det være å fika.

Vi norske fikk også gå på en liten utflukt til nærmeste ICA, der vi kjøpte (for?)mye godteri. Fritiden vår gikk stort sett med til å spille kort og spise godteri, se på tv, eller sove. Det var gøy i Sverige, og jeg ble kjent med mange som var mist like interessert i Japan som meg selv. Etter dette tok vi flyet tilbake til Oslo, bare for å måtte dra igjen om et par timer. I tillegg ble flyet forsinket, så jeg fikk bare 4 timer hjemme, derav 3 timer gikk med til pakking og 1 time til å sove. Å stå opp midt på natta er alltid gøy.

Tokyo Olympic Youth Center

Flyturen til Tokyo var grei nok, da jeg sov veldig mye. Etter en ca 14 timers flytur ankom vi endelig Narita flyplass, der vi ble tatt imot av en fra YFU. Før vi dro fikk vi en anledning til å gå på do, noe jeg gjorde. Der fikk jeg mitt første møte med et japansk toilett. Jeg hadde ikke tenkt over dette på forhånd, men da jeg så skiltet utenfor dobåsene ble jeg mildt sagt skeptisk. Skiltene inneholdt en tegning av en rumpe, og noen vannstråler som pekte mot den. Da jeg gikk inn i båsen ble mistankene bekreftet. Doet var fullt av knapper, inkludert en for vasking. Man kunne få vasking, tørking, massasje(jeg aner ikke hva dette er, jeg turde aldri prøve - heller ingen jeg vet om har prøvd det), og andre ting jeg ikke kunne lese. På toppen av det hele, var alle dosetene alltid varme. Alltid. Men nok om doer.

 Vi fikk ikke sett mye av Tokyo under oppholdet i Tokyo Olympic Youth Center(Orisen fra nå av), da det gikk et høyt gjerde rundt hele stedet. Den eneste gangen vi fikk gå ut, var under en utflukt samme dagen til Meijijingu, Tokyos største tempel og som lå rett ved Orisen. Den første dagen fikk vi mye free time, som lederne kalte det, siden vi var ganske trøtte alle mann. En ting som irriterte meg konstant siden flyturen, var det at vi hoppet over en dag, dvs at jeg alltid trodde det var “i går.” Dette sitter fortsatt litt igjen, og jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken dag eller dato det er. Lederne i Orisen var utrolig greie(og kjekke!). De besto av frivillige som hadde vært utvekslingsstudenter før, så de snakket også engelsk.

Etterpå fikk vi en oversikt over hva vi skulle gjøre de neste dagene, samt mer info. Denne oversikten ble kalt Shiori. Vi ble fortalt at vi alltid skulle ha denne med oss, så “Shiori, mottekita? Did you bring your Shiori?” ble en veldig kjent setning etter hvert.

Andre ting vi gjorde, var flere japansktimer, gruppediskusjoner, Kumon, adventure game og undervisning i regler og lover.

Kumon er et system for utvekslingsstudenter i Japan for å lære japansk. Man får en haug med oppgaver som man gjør, og så sender man det hele til en japansklærer som retter det og sender det tilbake igjen. Det finnes forskjellige nivåer, der A4 er det laveste og L er det høyeste. Etter hvert som man gjør oppgaver, kan man ta en prøve for å komme et nivå høyere. Alle fikk ta en Kumon placement test i Orisen for å se hvilket nivå man bør starte på. Av en eller annen grunn var F det høyeste man kunne score på den prøven. Jeg havnet mellom C og D, og fikk med meg en solid bunke oppgaver.

Den andre dagen hadde vi et adventure game. Vi ble delt inn i grupper, og vi gikk rundt til forskjellige poster rundt om i Orisen, der vi måtte gjøre oppgaver. Noen eksempler er sortere søppel, løse en human chain, flytte ting raskest mulig med spisepinner, og sumobryting med origami-sumobrytere. Vi hadde det veldig gøy, selv om laget mitt kom på nest siste plass. De heldige vinnerne på 1. 2. og 3. plass, fikk spisepinner, håndkleder og godteri.

En av de siste dagene hadde vi undervisning i hvilke lover og regler vi må følge. Det var egentlig ikke noe nytt der, men timen ble utrolig morsom pga diverse skrivefeil og bruk av engrish. Drug ble til drag, learning til lerning, og sist men ikke minst, japanese laws til japanese lows. Dette var tydeligvis spesielt morsomt for amerikanerne og australerne som var der.

 Vi fikk forresten servert japansk mat hver dag i kafeteriaen i Orisen, og vi spiste ofte med omtrent hundre japanske businessmen i dress. Det var også et japansk offentlig bad i Orisen. Det var veldig deilig å bade, men utrolig varmt.

Jeg må nesten nevne vending machinene(også kalt bending machine - japanerne har egentlig ikke v-lyden). Disse var overalt i Orisen, og de hadde mange typer drikker(både varme og kalde) som faktisk var billige. I tillegg fantes det en liten butikk i en bygning utenfor rommene våre, som solgte litt av hvert av mat og ting og tang. Det fantes også en liten tv og sofa rett ved rommene våre, som vi brukte nå og da. Vi så den mest geniale reklamen noensinne på den tven. Det går ikke an å forklare den, men vi lo i 5 min i strekk etter å ha sett den. Japansk tv er interessant.

Lederne i Orisen, spesielt en som heter Kiyo, brukte ofte å si okkee desu da? er det ok? etter instruksjoner, og de siste dagene begynte plutselig alle oss andre også å si okkee! veldig ofte. Særlig den siste kvelden gikk omtrent alle rundt og skrek okkee spontant, noe liknende Arne på TG(nederst). Det sitter fortsatt igjen, og jeg og vertsfamilien min bruker det mye.

Kvelden før vi skulle dra fra Orisen, arrangerte lederne en avskjedsfest der alle landene skulle framføre et eller annet i ca 5 min. Vi norske ble enige om å gjøre en dramatisering av De Tre Bukkene Bruse, som vi måtte ta på sparket etter bare to øvinger pga dårlig tid. Til tross for dette gikk det bra, og det så ut som publikum likte det. Mange av de andre framføringene var veldig morsomme, særlig lederenes. Det ble tatt mange bilder under hele oppgholdet i Orisen, men også særlig etter avskjedsfesten.

Hver kveld, kl. 10.00 var egentlig lights off for utvekslingsstudentene i Orisen, men vi fant fort ut at lederne ikke var så strenge. Så lenge man ikke bråkte for mye eller var på rommet mesteparten av tiden, gikk det greit. Den siste kvelden satt jeg og to av de adre norske og så på tv til rundt kl 12, men vi ble ferska fordi vi bråkte for mye og sendt tilbake til rommene. Vi samlet oss i ett rom etterpå, og pratet til kl ett, da vi bestemte oss for å ta oss noe å spise. Vi snek oss ut til en plass med en vending machine som solgte varme pommes frites og kakao. Det gikk greit til da, men på veien tilbake igjen ble vi fersket av en av lederne som het Hiro. Til vår store overraskelse tok han ting helt rolig, og sa at hvis vi var sultne, burde vi ha kommet til ledernes rom der de hadde massevis av snacks og drikke. Vi ble ganske fortumlet, men vi greide å få fram et “ok” og “god natt da,” før han spaserte rolig videre og vi snek oss tilbake til rommene. Pommes fritene var helt ok, og vi la oss nok ikke før rundt kl 3.

Neste morgen tok vi farvel med Orisen, lederne, og mange av de andre utvekslingsstudentene. Dette var veldig trist, ettersom vi hadde blitt en ganske sammensveiset gjeng. Lederne for diskusjonsgruppen min hadde til og med skrevet et kort til hver av oss, der essensen var: “Stå på!” 

Shinkansen og møte med vertsfamilien

Så bar det videre, og jeg fikk endelig tatt Shinkansen for første gang i mitt liv. Den var veldig behagelig, og man følte nesten ikke at toget beveget seg, selv om det gikk fort. Jeg tok toget fra Tokyo til Nagoya, og det tok ca en time eller halvannen time. Ca halvveis kunne man se Fujisan. Det var et utrolig syn, og fjellet var mye større enn jeg hadde trodd.

Da jeg omsider gikk av toget i Nagoya, var det første jeg så, en plakat der navnet mitt sto i store bokstaver. Etter det fulgte mye bukking, latter, småprat og bilder. Noe av det første vertfamilienmin gjorde var å ta massevis av bilder av meg. Etterpå dro vi til huset deres, som ligger ca 15 min utenfor Nagoya med tog. Det er et koselig lite hus, og jeg deler soverom med vertssøsteren min, Ayaka. Vertsbroren min er i Kyushu for tiden som leder for utvekslingsstudenter som skal ut av Japan. Jeg snakket med ham på telefonen i går, og han skal visst komme og hilse på meg snart. Faren, moren, og bestemoren i huset er veldig morsomme mennesker, så jeg har det veldig fint her. Jeg tror jeg har gjort et godt inntrykk, og de er veldig imponert over at jeg faktisk greier å snakke japansk. Jeg forstår det meste som blir sagt, men ordforrådet mitt er begrenset.

Jeg viste dem fotoalbumet mitt i går, og de ble mektig imponert over faren min, spesielt da jeg fortalte dem at han har en motorsykkel. Han så visst veldig kul ut, og de syntes moren min så veldig snill ut. Her i Japan er jeg faktisk veldig høy, mens i Norge er jeg ganske liten. Da kan dere tenke dere hvordan de reagerte da de så et bilde av broren min og jeg. Jeg tror han er ca. dobbelt så lang som vertssøsteren min.

Til slutt vil jeg også nevne at jeg har vært med på min første purikura. Jeg, Ayaka og kjæresten hennes, Junma, gjorde det den første dagen jeg var her da bowlingen vi egentlig skulle til var stengt pga en turnering.

Jeg tror jeg begynner på skolen i morgen, og jeg skal på en slags fest med noen folk fra Morita Foundation, som jeg fikk et stipend av, om et par dager. Akkurat nå låner jeg pcen til Ayaka, da min pc ikke har mer strøm og jeg ikke finner adapteren. Vi har bestilt en adapter til pcen som kommer om en uke, så jeg får nok ikke vært noe særlig på internett på en stund. Inntil da, over og ut.