Tag Archive

幸せでぇ~すよ･･･♪

Da har jeg sett sumo live! Selv ikke de fleste japanere har sett sumo live, så jeg er glad jeg fikk den muligheten av YFU. Det var riktignok ikke “virkelig” sumo, men en slags universitetsfestival til et universitet i Nagoya der sumo-studentene kjempet mot hverandre. Den eneste forskjellen mellom dem og ekte sumobrytere, var at studentene var litt spinklere. Etter sumokampene fulgte et slags fashion show med modeller og kjoler fra universitetet. Jeg gikk i yukata, som viste seg å være mer selvpining enn gøy. Tykke, heldekkende plagg og 30 grader og stekende sol går ikke særlig bra sammen. I tillegg gikk jeg med et håndklede surret rundt midjen min under obien, fordi uten håndkledet blir midjen for tynn og obien krøllete. Etter en halvtime med å bli hjulpet med å ta på yukataen, føltes den mer ut som et korsett enn en “tynn og lett” sommerkimono >.< Heldigvis varte arrangementet til etter det hadde blitt mørkt og litt mer kjølig.

For noen dager siden dro jeg og en venn inn til Nagoya etter skolen siden vi sluttet tidlig pga av tentamenene. Vi dro til en Manga Kissaten(eller bare Manga Kissa), noe som tilsvarer en slags mangakafe. Man kjøper seg en liten sitteplass eller bås for en valgt tidsperiode, og innen den tiden kan man bestille så mye drikke man vil, se filmer, tv, være på internett, eller lese manga - helt gratis. Genialt spør du meg ;D Etter det gikk vi litt rundt i Nagoya, og snublet tilfeldigvis over en pokemon-, Ghibli- og Shonen Jump-butikk! Det var helt fantastisk, og jeg skulle gjerne kjøpt et svært lass med ting derfra, hadde jeg hatt pengene til det. Jeg kommer definitivt til å komme tilbake dit.

Det har nok vært sommerferie en god stund hjemme i Norge nå, men slike lange ferier er selvfølgelig uhørt i Japan. Jeg går fortsatt på skole, men jeg er rimelig sikker på at sommerferien begynner 19. juli, og slutter 1. september. Siden jeg er en utvekslingsstudent, trenger jeg ikke komme på skolen i ferien. De andre i klassen min, derimot, har fire skoletimer på 70 minutter hver dag i sommerferien - inkludert lørdagene. Så den såkalte sommerferien er i virkeligheten ikke mye til ferie - bare en litt kortere skoledag enn vanlig… Jeg er glad jeg kan velge om jeg vil komme eller ikke. Jeg kommer dog til å komme på skolen av og til, rett og slett for å treffe vennene mine. Jeg kommer til å få uhørt mye fritid i den tiden alle vennene mine har skole, så det vil i hvertfall gi meg noe å gjøre.

Forrige mandag(7. juli) var min vertsmors bursdag. Den dagen er også uheldig nok de dødes dag i Japan. Det var selvsagt feiring med kake, og jeg laget ekte norsk boysenbærgele med kirsebær til alle hvor jeg dyppet bærene i geleen før den stivnet. De ble veldig imponerte og det falt så absolutt i smak. Jeg har forresten begynt å like noe som heter smør-, og salt-ramen, når jeg først snakker om mat. Det er, som navnet antyder, en ramen der kraften, eller “suppen,” er saltere enn vanlig, og med en liten smørklatt tilsatt. Det smaker himmelsk godt, og anbefales absolutt! (Selv om det kanskje ikke høres særlig godt ut, jeg tvilte sterkt før jeg prøvde det.)

Nå på søndag skal jeg og de andre utvekslingsstudentene i Nagoya til en fornøyelsenspark på et sted som heter Nagashima, og som visstnok skal være Japans største fornøyelsespark! Jeg gleder meg ubeskrivelig mye, og det skal bli gøy å treffe de andre utvekslingsstudentene igjen ;D

Mata itsuka~ （´ｏ`＊）／

Hohoho, gjett hvem som skal på date i morgen! Vi skal dra til en slags park hvor det blandt annet er et pariserhjul, en skøytebane og en real-size modell av huset til hovedpersonene i Tonari no Totoro. Gleder meg!

Det er en stund siden jeg har skrevet noe her nå, nesten en hel måned faktisk. Jeg har ikke gjort så fryktelig mye i det siste, men de tingene jeg har gjort, har til gjengjeld vært ganske så morsomme ;D

Jeg har begynt å dukke opp i nihonshi-timene(japansk historie) i stedet for sekaishi-timene(verdenshistorie) på skolen i det siste. Jeg forstår enda mindre av nihonshi enn sekaishi, men nihonshi-timene er mye mer frie. Jeg kan gjøre omtrent hva jeg vil i timene, som for eksempel å lese bøker, snakke med folk, skrive brev, eller sove med hodet på pulten.

Jeg har brukt mye av fritiden på skolen i det siste til å skrive brev. Det gir meg noe å gjøre når jeg vanligvis bare ville sittet å stirre ut i lufta, eller sove. Og så er det greit å få skrive litt norsk innimellom, så jeg ikke glemmer det helt ;P

Jeg dro til Oosu i Nagoya med engelsklæreren min for en stund siden. Vi dro til en manga- og animebutikk som er på størrelse med Neo Tokyo i Oslo ganger 10. Det er fire etasjer med alt fra figurer, manga og anime til kostymer og doujinshi. Jeg må innrømme at jeg følte otakuen i meg juble da jeg gikk inn i den butikken. Jeg kjøpte ikke noe den første gangen jeg var der, men kom tilbake senere og fant til min overraskelse Final Fantasy IV til DS! Jeg kjøpte den på flekken. Den var urolig billig også; rundt 1500yen, noe som tilsvarer ca 75 kr! FFIV har ikke blitt oversatt eller sluppet i andre land enn Japan, så jeg hadde gitt opp med å få spille den inntil da. Den eneste nedturen er at det ikke er noe furigana i spillet, så det er vanskelig å forstå all dialogen.

Men nok om det; det neste jeg og engelsklæreren min gjorde var a dra på en ekte maidkafe. Det viste seg at det fantes to kafeer der vi dro, en med maids og en med cosplay. Maidkafeen var ganske så morsom, og jeg ble tiltalt som “ojousama,” med andre ord noe “miss young lady”-ish.

Nå er det snart sommer her i Japan, og i Japan betyr sommer festivaler, eller matsuri. Jeg har allerede dratt på to festivaler, en med vennene mine fra klassen og en med klubben. Den jeg dro på med klubben har jeg lagt ut bilder fra på bildesiden. Den festivalen jeg dro på med vennene mine gadd jeg ikke å drasse rundt på et kamera med tanke på at jeg gikk i yukata(tynn sommerkimono), så jeg har ingen bilder derifra. Uansett, det var kjempegøy. Man finner ikke mange gaijins på festivaler, så jeg ble snakket og stirret på av til av folk hele tiden(”Hey yuu~!). Det var spesielt en fyr i en bod som ville ha meg til å kjøpe det kan solgte(pølser i noe slags brød), og generelt bare snakke til meg. Til slutt sa jeg bare at jeg ikke kom til å kjøpe pølser pga at jeg ikke liker pølser, og da var svaret jeg fikk, bare “Oo mai gååd~!,” etter japansk engrish-standard. Vel, morsomt var det i allefall. Jeg og vennene mine hadde det også hysterisk morsomt med en pose helium vi kjøpte fra en annen bod. De mest minneverdige frasene var vel; “Wareware wa uchuujin!” (vi er marsboere!), og “Namazu!” (kallenavn på en lærer, og betyr catfish).

Til de som lurer på hva i all verden tittelen er for noe, er det en linje fra en sang som indirekte er fra animeen Paradise Kiss. Jeg har hørt på sangen mye i det siste, og den minner meg om da jeg først kom her til Japan. På flyplassen fikk alle et skjema der overskriften var: “To alien entering Japan.” Jeg følte meg ikke skrekkelig velkommen akkurat da, men morsomt var det.

Til de som ikke vet det eller har glemt det, har jeg snart bursdag! Yay! I morgen(22.) hadde jeg og vertsfamilien egentlig tenkt til å ha en liten feiring med kake og min favorittmiddag, men da muligheten for en date dukket opp, bestemte vi oss for å ta det på den dagen som egentlig er bursdagen min(24. juni). Så på 24. er det duket for feiring i stor stil med kake, gaver og min favorittmat, sukiyaki.

Tokai ni sunda alien ga shirokujichuu kousaku suru ♪

Mata ne, minnasan~

Første skoledag var mandag 7. april. Jeg ble møtt av noen fra klassen min, og vi gikk til gymsalen, der hele skolen hadde samlet seg. Som nevnt tidligere, hadde jeg blitt bedt om å holde en liten tale. Jeg var passe nervøs, og det hjalp ikke akkurat at en lærer fortalte meg at han etter lange utregninger hadde kommet fram til at det ikke var 800 personer på skolen, men nærmere 1000. 1023 hvis jeg husker rett. Vel, talen gikk greit nok til tross for hvor nervøs jeg var på forhånd.

Klassen min består av ca 30 morsomme individer. Det er en “engelskklasse,” dvs. det er folk som er interesserte i å lære engelsk og som kan en del fra før av. Jeg er ikke i klassen i alle fagene, bare i matten, engelsken, gymmen og historien. Jeg kommer også til å være i japanskklassene når jeg får lært meg litt mer japansk. I de andre fagene sitter jeg i et lite rom mellom lærerværelsene og gjør Kumon, noe som egentlig er ganske greit. Jeg har muligheter for å legge meg ned og sove litt hvis det ikke er spesielt mange lærere rundt omkring. I tillegg kommer lærerne noen ganger bort til meg og snakker litt med meg. Jeg fikk til og med en liten kalligrafipen i gave av japansklæreren min i dag.

Engleskklassene er et kapittel for seg selv. Stort sett er alt grammatisk riktig, men engelsken vi lærer er rett og slett merkelig. I praksis ville man brukt andre ord og uttrykk enn den engelsken. Jeg lurer på om jeg bør rette på læreren når det gjelder grammatiske feil, men jeg har en følelse av at det er noe man ikke gjør her. Jeg blir ofte spurt om å lese ting høyt i klassen på engelsk, og de blir stadig imponerte.

En av de tingene jeg merker er forskjellig fra den norske skolen, er spesielt disiplin og soving. Er det ett ord som beskriver den japanske skolen, så er det ordentlig. Man gjør det man blir bedt om av lærerne, kort og godt. Når man går forbi lærerne i gangene, skal man alltid bukke og si god dag ol. I tilleg til dette, før hver eneste time begynner, står man ved siden av pluten og bukker, setter seg ned folder hendene og sier, “gassho.” Jeg har ingen anelse om hva det betyr. Ordboken sier det betyr “please” eller “with respect” innenfor Buddhismen. Det kan stemme, med tanke på at skolen min er “buddhistisk”, noe liknende det at KG er “kristen.” Hver morgen, før første time, reiser alle seg og nynner en slags buddhistisk remse med ord. Etter dette, fortsatt stående, holder rektor en tale for hele skolen over et mikrofonanlegg i alle klasserommene. Hver eneste dag. Den talen er av den sorten som bare fortsetter og fortsetter når man tror at den endelig er over. Det er passe slitsomt å holde seg ved bevissthet gjennom hele talen, stående, kl halv 9 om morgenen, når man i tillegg ikke skjønner stort av det som blir sagt.

Det som overrasket meg mest med denne nynningen var første skoledag i gymsalen. En gammel mann som visstnok er skolens mest viktigste person, kom opp på scenen. Før jeg visste ordet av det, hadde alle foldet hendene og begynt og nynne på remsen med ord sammen med den gamle mannen. Det kom mildt sagt som et sjokk, og det var nok det jeg minst hadde forventet av kom til å skje akkurat da. Jeg gjorde det beste jeg kunne for å henge med og herme etter hva de andre gjorde.

En ting som stadig forbløffer meg, er dette med soving. I Norge er det ganske ille å faktisk sovne i en time, og jeg vet bare om et par personer som har gjort det. I Japan, derimot, er det vanlig med minst 3-5 sovende personer i enhver time. De sitter enten rett opp og ned og sover, eller så legger de hodet ned på pulten. Men med dette følger det selvfølgelig en risiko. Er en uheldig og blir oppdaget av læreren, er det ikke uvanlig at han slår personen i hodet med en bok, eller kaster kritt på personen. Visse lærere er strengere enn andre, og man lærer seg fort hvilke timer man kan sove i, og hvilke man ikke kan sove i.

Skolen starter rundt kl halv 9 hver dag. Noen klasser, inkludert min, har skole på lørdager, men jeg ble fortalt at jeg ikke trenger å komme på skolen på lørdager. For tiden tar jeg skolebuss til skolen, og jeg står opp kl fem over halv 7 hver dag. Jeg kommer til å sykle til skolen fra og med mai, så bussen er bare en slags midlertidid løsning. Vi spiser lunsj hver dag kl ti over halv ett, og rett etter det vasker hele klassen klasserommet. Vi har 6 eller 7 skoletimer hver dag, derav en skoletime varer 50 min. med et ti minutters friminutt etterpå. Jeg er vanligvis ikke hjemme før kl fem, og dette er uten å være medlem av noen klubb på skolen. Vertssøsteren min er medlem i volleyballklubben, og pleier å komme hjem rundt kl 8. Når man legger til lekser og andre ting som må gjøres på toppen av dette, skjønner jeg at det er mange som sover i timene.

Helt fra første skoledag har andre elever, og til og med lærerne, stirret på meg når jeg går forbi dem. Man skulle tro de aldri hadde sett en “gaijin.” De synes det er helt utrolig at øynene og håret mitt ikke er naturlig sort. Det er fortsatt mange som plutselig begynner og snakke til meg på engelsk. De blir alltid like overrasket når jeg svarer dem på japansk ;P

Og nyheter til dere som kjenner meg: Gymmen er gøy! Jeg vet ikke hva som har skjedd med meg, men jeg deltar som bare det, og det er gøy. Vi hadde en gymprøve for litt siden, og jeg ligger på gjennomsnittet, av og til litt over. Tenke seg til!

Dette ble nok et langt innlegg, men jeg forestiller meg at det finnes personer som synes det er gøy og lese dette ;P Vel, det var mye som måtte sies, og liten tid å skrive det på. Jeg er sikker på at det er et par skriveleifer her og der, men jeg skylder på at jeg ikke har snakket norsk på lenge nå. (Dette er faktisk sant; jeg har begynt å glemme norsken, litt etter litt!)

Mata kondo ne~

Oppdateringer. Jeg har laget en bildeside for de som er interesserte, så stikk gjerne innom og legg igjen en kommentar hvis du gidder ;) Forresten har totalt antall sidevisninger nå steget over 1000~! Heh, wow. Og skoleuniformen er mer eller mindre klar nå…

Jeg har gjort litt av hvert de siste dagene, men hovedsaklig bare sovet og spist. Maten her er god, og jeg frykter at jeg faktisk kommer til å legge på meg…

Bankkontoen er nu åpnet, og jeg har endelig fått de 500 000 yen fra Morita Foundation. Jeg har også fått et bankkort, men det er ikke kredittkort og kan kun brukes til å ta ut penger fra bankautomater. Jeg har ikke fått testet om det norske kortet mitt fungerer her enda, og jeg tviler på at det faktisk kommer til å gjøre det. Jeg skal dra til Nagoya for å kjøpe kamera på søndag.

Jeg og familien har dratt på et par utflukter i det siste. Disse var blandt annet et akvarium i Nagoya, Meijimura og Inuyama. Ja, Inuyama. Har også lyst til å dra til Maruyama, Terayama og Takamatsu en gang. I tillegg til dette har jeg tatt mange sykkel- og gåturer, med og uten hund. Jeg skrev også ned et ønske på en Ema og hang den opp ved tempelet i nærheten.

På veien til akvariet kjørte vi forbi huset til Toriyama Akira, forfatteren av mangaen Dragonball. Det var stas. Huset var ganske rundt, og knall oransje. Det skilte seg ganske ut da de fleste andre husene her har mørke farger. Under navneskiltet på huset, sto det: “Bird Studios” (Tori = fugl).

Det er forresten nå konfirmert at jeg skal holde en tale for ca 800 mennesker på første skoledag. Det kan jo bli interessant. Jeg har ikke skrevet talen enda, og jeg starter på skolen nå på mandag.

Ok, så har jeg endelig fått tatt noen bilder av meg selv i den berømte skoleuniformen. Jeg lekte meg litt med paint når det gjelder ansiktene, da jeg så ut som om jeg hadde sniffet noe sterkt på mer eller mindre alle bildene som ble tatt: