You are currently browsing the tag archive for the 'sliten' tag.
Dette blir mest sannsynlig den siste posten her. Litt sent, kanskje, men det er da bedre sent enn aldri?
Det har skjedd mye siden sist. Jeg har fått tilbake iPoden min, vært på skolen på julaften, fått noen julegaver, har dratt til Nagashima enda en gang, feiret såvidt nyttår, og jeg har dratt hjem.
Julen gitt greit uten å feire noe særlig med tanke på at jeg snart skulle hjem, men det var verre for meg med nyttårsfeiringen. Jeg og vertsfamilien min gjorde absolutt ingenting 31. desember, og det var mange som la seg før klokken ble 12 engang… Det ble til at jeg og vertsmoren min satt og så på tv hele tiden. Det var jo greit nok, men litt kjedelig.
Dagene etter nyttår gikk omtrent bare med til å pakke. Det er var et utrolig styr, og jeg vil på alle måter unngå å gjøre noe sånt igjen. Det ble til at jeg sendte tre pakker med ting med båt til Norge, og i tillegg hadde jeg en koffert på rundt 27 kilo.
Jeg dro fra Nagoya til Tokyo med Shinkansen morgenen 10. januar, og ble på at hotell ved Narita til jeg skulle dra hjem morgenen neste dag, 11. januar. På hotellet møtte jeg de tre andre norske utvekslingsstudentene, og mange av de andre som jeg møtte i mars. Det var helt vidunderlig å se alle sammen igjen, og vi hadde det kjempegøy den dagen!
Så bar det hjem 11. januar. Jeg tok flyet med de andre norske og mange av de fra Europa til Wien, der alle gikk sine veier igjen. Vi måtte vente fire timer i Wien, så vi parkerte oss på en Starbucks med godis og pcene våre. Jeg presterte å snakke japansk til damen i kassen da jeg skulle kjøpe noe å drikke, og jeg kunne først ikke skjønne hvorfor hun ikke forsto det jeg sa… På flyet til Norge snakket vi mest på japansk da det gikk opp for oss at de som satt rundt oss faktisk forsto hva vi sa, og det var passe merkelig.
Jeg ble satt ut da vi kom til Gardermoen da jeg kunne lese alle skiltene, skjønne alt alle sa rundt meg, og det faktum at det ikke fantes en eneste japaner der! Jeg ble skremt i starten; alle var så høye(nå er jo jeg ganske lav da), hadde morsomt hår, fargede øyne, og så ikke japanske ut… Jeg ble like skremt da jeg gikk nedover Karl Johan en gang. Det var mørkt, surt og kaldt, og alle så sure ut xD Ingen neonbelysning, store folkemengder eller høylydt latter der, nei.
Jeg var tungt å komme hjem. Å fortsette som før, når jeg husker alt jeg har opplevd og gjort, alle jeg har møtt. Jeg vet jeg har forandret meg, men det har nesten ingen her. Jeg vet ikke om det er bra eller ikke. Det er deilig å vite at jeg kan denne kulturen og vet hvordan jeg bør oppføre meg og hva jeg bør gjøre. Samtidig som jeg er glad for å være hjemme igjen, har jeg lyst til å dra tilbake.
I morgen begynner jeg ordentlig igjen, med skole og jobb. Vi får se hvordan det går. Jeg tror nemlig ikke det har gått helt opp for meg at jeg er tilbake i Norge igjen. Ønsk meg lykke til, jeg kan trenge det.
Jeg kommer ikke til å poste noen flere poster her, men jeg kommer ikke til å stenge siden. Spørsmålsiden, bildesiden og gjesteboken og fortsatt oppe og går, så det er bare å skrive noe hvis du føler for det.
Til slutt vil jeg bare si takk til alle de som har lest bloggen min, kommentert, og stilt spørsmål. Jeg hadde ikke fortsatt å skrive her hvis jeg visste at ingen leste det uansett. Og det er alltid gøy å få feedback og kommentarer!
Og om du lurer på om jeg anbefaler å ta et utvekslingår i Japan eller at ennet land… Hva tror du jeg synes? :3
Det var det,
Arigatou gozaimasu~ (^^*)/
Pun intended.
Ok, så i dag var den siste dagen min på skolen med ordentlig timer og benkyou. I starten av den aller siste timen kom de to lærerne mine inn i klasserommet med et alvorlig uttrykk, og sa dette: “Ima kara mochimono kensa o okonaimasu. Motteru mono o zenbu dashite kudasai.”
Innen han hadde fullført setningen ble det dønn stille, og man kunne bokstavelig talt ta og føle på spenningen i rommet. Oh yes. Lærerne skulle sjekke alt av ting vi hadde med oss(og da mener jeg alt; gymbagger, poser med sko, alle små lommer og rom), for å se om vi hadde med noe “ulovlig.” På min skole er det ikke lov med følgende ting(sommer jeg kommer på i farten): Mobil, blader, manga, CD/DVDer, iPod, sminke, hårprodukter og kosmetikk generelt, tyggis, godteri, drops, andre klær enn uniformen, og generelle “morsomme ting.” Grunnen til alt dette var visst at en eller annen hadde funnet en gammel tyggis i et rom på skolen, så lærerne bestemte seg for å holde en undersøkelse i alle klassene på hele skolen. Sprøtt, om du spør meg.
Så alle samlet tingene sine mens læreren gikk igjennom tingene til en elev av gangen. Det første jeg tenkte på, var jakken min. Jeg pleier å bruke de to største lommene i jakken til ting jeg bruker hver dag eller ofte, dvs mobil, togbillett, tyggis og iPod. Hoho. Så jeg fikk selvfølgelig midlertidig panikk der. Det som hjalp litt var det at jeg visste at mange andre i klassen min også hadde med seg mobil og liknende, så vi var i samme båt. Jeg var faktisk heldig og la merke til at læreren min ikke sjekket inni pulten til noen elever, så jeg tok en sjanse på å smugle noen ting inn dit. Det gikk greit nok med mobilen og tyggisen; jeg puttet dem inn i ermet mitt fra lommen i jakken, og la dem forsiktig helt innerst i pulten. Det var dog verre med iPoden da den var for stor til å få plass i ermet og i tillegg var øreproppene et problem. Så jeg innså nederlaget der og bestemte meg for å gi opp å gjemme iPoden. Det kunne da ikke være så galt, det var jo bare en iPod?
Den gang ei. Jeg ble grundig skjelt ut, og de tok iPoden min. Det jeg syns var mest ille, var hvordan lærerne reagerte. De sto med krokodilletårer i øynene og med et uttrykk som om de ikke kunne skjønne hvordan jeg kunne ha bedratt dem på den måten. Det hade dog omvendt effekt på meg da jeg bare ble mer og mer irritert for øyeblikket. Uansett, siden den siste skoledagen min er 27. desember, får jeg iPoden tilbake da. Da kommer vertsfamilien min også, så de gir iPoden direkte til dem, etter de har hatt en liten prat. Fin måte å ødelegge den siste dagen på skolen min… Det er bare bra at vertsfamilien min synes skolen min er veldig streng og faktisk syntes det var synd at de tok iPoden min xD
Da var det bare å overleve denne uken uten iPod. Ganbarou >.< Dog, de andre i klassen min som også ble fratatt sin iPod får den ikke igjen før i mars neste år, så jeg antar jeg var heldig der.
Det morsomme var at lærerne ikke fant noen mobiler. Og jeg vet at i hvert fall halvparten av klassen hadde med seg mobil i dag. Vel, en iPod er én ting, men en mobil er noe helt annet. Dersom de finner mobilen til en elev, blir foreldrene nærmest tvunget til å avslutte abonnementet så man ikke kan bruke mobilen mer, og i min klasses tilfelle(de går i 3. klasse), får de mest sannsynligvis ikke komme inn på det universitetet de vil, selv om de allerede har bestått prøvene.
Nå skal det sies at min skole er veldig veldig streng, men mange japanske skoler er ganske strenge. Jeg kan bare ikke fatte hvorfor de tok det så seriøst at jeg hadde med meg en iPod på den siste dagen med timer på skolen. Det var vel noe å gjøre med at de ikke vil gjøre et unntak bare fordi jeg er en utvekslingsstudent, kanskje.
*Bildesiden er oppdatert* – 1. juli
Da var min 17. bursdag feiret og overstått. Også i år var det ikke noe å klage på når det gjelder gavene. Alt var midt i blinken, med gaver fra både Japan og Norge.
Kake! Otanjoubi omedetou~
Nå er det snart tid for tentamener på skolen. Prøvene begynner fredag denne uken og fortsetter på mandag til onsdag. Det er ikke tentamen i norsk stil; det er en prøve i hvert fag på ca en time, og det er vanlig med tre prøver hver dag i denne tiden. Det vil også si at skolen slutter tidlig de dagene, og at jeg får en del fritid. Jeg skal bare ha prøve i engelsk, så når de andre har prøver i annet enn engelsk sitter jeg og gjør Kumon, leser eller sover. Ganske greit egentlig, men kjedelig i lengden.
Jeg har vært hos en optiker i dag da linsene jeg bruker nå, er blitt for svake. Jeg tok en synstest, og kjøpte passende linser etterpå. Bokstavene i synstesten var forresten slettes ikke bokstaver; det var selvfølgelig hiragana!
I det siste har jeg kastet meg over omtrent alle bøker jeg har hatt tilgang til. Jeg har mye fritid på skolen hver dag hvor jeg enten kan gjøre Kumon, sove, eller lese bøker. Jeg må gjøre Kumon med jevne mellomrom, så jeg har satt meg et mål at jeg gjør minst fem sider med Kumon hver dag, og så kan jeg lese eller gjøre annet resten av tiden. Det funker fint hittil, og jeg gjør sakte men sikkert fremgang med Kumon. Jeg får tak i bøkene jeg leser enten fra engelsklærerne mine, eller fra biblioteket i den internasjonale bygningen inne i Nagoya. Bøkene jeg har fått låne av lærerne mine, er hittil: Narnia-serien, Killing Pablo, Hobbiten, Løven Elsa, og Det Suser i Sivet xD Det er imidlertid en hel haug med engelske bøker på biblioteket i Nagoya, så jeg tror ikke jeg kommer til å gå tom for bøker med det første!
Jeg dro til biblioteket i Nagoya på søndag for å låne meg noen bøker. Det regnet veldig kraftig den dagen, og det var vel delvis derfor jeg dro dit da ;D Etter jeg hadde vært på biblioteket hadde jeg mye tid til overs, så jeg bestemte meg for å dra til Nagoyas havn. Jeg fulgte skiltingen til havnen i plaskende regn i vel over tre kvarter. Det virket ikke som jeg nærmet meg havnen i det minste, så jeg ga opp og trasket tilbake… Jeg fikk da sett litt av Nagoya, så turen var vel ikke helt bortkastet. For ikke å snakke om vannblemmene jeg fikk på begge føttene!
Jeg skal forresten dra og se på en sumo-kamp i Nagoya nå på lørdag med en venn. Vi skal prøve å få gått i yukata begge to, ettersom man får en gratis drikke om man går i yukata. Jeg og de andre utvekslingsstudentene i området fikk to billetter hver til å bruke som man vil, så noen av dem kommer til å være der også. Gleder meg ;D
Jeg har skrevet ned alt jeg har kommet på at jeg har gjort i det siste, men jeg føler stadig at det er et eller annet jeg har glemt >.< Jeg skrev egentlig dette innlegget i går og bestemte meg for å gi meg selv en dag og se om jeg kom på noe, men det ga ikke store resultater. Jeg får heller oppdatere inlegget hvis jeg kommer på det jeg har glemt.
Mata kondo!
