Tag Archive

幸せでぇ~すよ･･･♪

Da har jeg sett sumo live! Selv ikke de fleste japanere har sett sumo live, så jeg er glad jeg fikk den muligheten av YFU. Det var riktignok ikke “virkelig” sumo, men en slags universitetsfestival til et universitet i Nagoya der sumo-studentene kjempet mot hverandre. Den eneste forskjellen mellom dem og ekte sumobrytere, var at studentene var litt spinklere. Etter sumokampene fulgte et slags fashion show med modeller og kjoler fra universitetet. Jeg gikk i yukata, som viste seg å være mer selvpining enn gøy. Tykke, heldekkende plagg og 30 grader og stekende sol går ikke særlig bra sammen. I tillegg gikk jeg med et håndklede surret rundt midjen min under obien, fordi uten håndkledet blir midjen for tynn og obien krøllete. Etter en halvtime med å bli hjulpet med å ta på yukataen, føltes den mer ut som et korsett enn en “tynn og lett” sommerkimono >.< Heldigvis varte arrangementet til etter det hadde blitt mørkt og litt mer kjølig.

For noen dager siden dro jeg og en venn inn til Nagoya etter skolen siden vi sluttet tidlig pga av tentamenene. Vi dro til en Manga Kissaten(eller bare Manga Kissa), noe som tilsvarer en slags mangakafe. Man kjøper seg en liten sitteplass eller bås for en valgt tidsperiode, og innen den tiden kan man bestille så mye drikke man vil, se filmer, tv, være på internett, eller lese manga - helt gratis. Genialt spør du meg ;D Etter det gikk vi litt rundt i Nagoya, og snublet tilfeldigvis over en pokemon-, Ghibli- og Shonen Jump-butikk! Det var helt fantastisk, og jeg skulle gjerne kjøpt et svært lass med ting derfra, hadde jeg hatt pengene til det. Jeg kommer definitivt til å komme tilbake dit.

Det har nok vært sommerferie en god stund hjemme i Norge nå, men slike lange ferier er selvfølgelig uhørt i Japan. Jeg går fortsatt på skole, men jeg er rimelig sikker på at sommerferien begynner 19. juli, og slutter 1. september. Siden jeg er en utvekslingsstudent, trenger jeg ikke komme på skolen i ferien. De andre i klassen min, derimot, har fire skoletimer på 70 minutter hver dag i sommerferien - inkludert lørdagene. Så den såkalte sommerferien er i virkeligheten ikke mye til ferie - bare en litt kortere skoledag enn vanlig… Jeg er glad jeg kan velge om jeg vil komme eller ikke. Jeg kommer dog til å komme på skolen av og til, rett og slett for å treffe vennene mine. Jeg kommer til å få uhørt mye fritid i den tiden alle vennene mine har skole, så det vil i hvertfall gi meg noe å gjøre.

Forrige mandag(7. juli) var min vertsmors bursdag. Den dagen er også uheldig nok de dødes dag i Japan. Det var selvsagt feiring med kake, og jeg laget ekte norsk boysenbærgele med kirsebær til alle hvor jeg dyppet bærene i geleen før den stivnet. De ble veldig imponerte og det falt så absolutt i smak. Jeg har forresten begynt å like noe som heter smør-, og salt-ramen, når jeg først snakker om mat. Det er, som navnet antyder, en ramen der kraften, eller “suppen,” er saltere enn vanlig, og med en liten smørklatt tilsatt. Det smaker himmelsk godt, og anbefales absolutt! (Selv om det kanskje ikke høres særlig godt ut, jeg tvilte sterkt før jeg prøvde det.)

Nå på søndag skal jeg og de andre utvekslingsstudentene i Nagoya til en fornøyelsenspark på et sted som heter Nagashima, og som visstnok skal være Japans største fornøyelsespark! Jeg gleder meg ubeskrivelig mye, og det skal bli gøy å treffe de andre utvekslingsstudentene igjen ;D

Mata itsuka~ （´ｏ`＊）／

*Bildesiden er oppdatert* - 1. juli

Da var min 17. bursdag feiret og overstått. Også i år var det ikke noe å klage på når det gjelder gavene. Alt var midt i blinken, med gaver fra både Japan og Norge.

   Kake! Otanjoubi omedetou~

Nå er det snart tid for tentamener på skolen. Prøvene begynner fredag denne uken og fortsetter på mandag til onsdag. Det er ikke tentamen i norsk stil; det er en prøve i hvert fag på ca en time, og det er vanlig med tre prøver hver dag i denne tiden. Det vil også si at skolen slutter tidlig de dagene, og at jeg får en del fritid. Jeg skal bare ha prøve i engelsk, så når de andre har prøver i annet enn engelsk sitter jeg og gjør Kumon, leser eller sover. Ganske greit egentlig, men kjedelig i lengden.

Jeg har vært hos en optiker i dag da linsene jeg bruker nå, er blitt for svake. Jeg tok en synstest, og kjøpte passende linser etterpå. Bokstavene i synstesten var forresten slettes ikke bokstaver; det var selvfølgelig hiragana!

I det siste har jeg kastet meg over omtrent alle bøker jeg har hatt tilgang til. Jeg har mye fritid på skolen hver dag hvor jeg enten kan gjøre Kumon, sove, eller lese bøker. Jeg må gjøre Kumon med jevne mellomrom, så jeg har satt meg et mål at jeg gjør minst fem sider med Kumon hver dag, og så kan jeg lese eller gjøre annet resten av tiden. Det funker fint hittil, og jeg gjør sakte men sikkert fremgang med Kumon. Jeg får tak i bøkene jeg leser enten fra engelsklærerne mine, eller fra biblioteket i den internasjonale bygningen inne i Nagoya. Bøkene jeg har fått låne av lærerne mine, er hittil: Narnia-serien, Killing Pablo, Hobbiten, Løven Elsa, og Det Suser i Sivet xD Det er imidlertid en hel haug med engelske bøker på biblioteket i Nagoya, så jeg tror ikke jeg kommer til å gå tom for bøker med det første!

Jeg dro til biblioteket i Nagoya på søndag for å låne meg noen bøker. Det regnet veldig kraftig den dagen, og det var vel delvis derfor jeg dro dit da ;D Etter jeg hadde vært på biblioteket hadde jeg mye tid til overs, så jeg bestemte meg for å dra til Nagoyas havn. Jeg fulgte skiltingen til havnen i plaskende regn i vel over tre kvarter. Det virket ikke som jeg nærmet meg havnen i det minste, så jeg ga opp og trasket tilbake… Jeg fikk da sett litt av Nagoya, så turen var vel ikke helt bortkastet. For ikke å snakke om vannblemmene jeg fikk på begge føttene!

Jeg skal forresten dra og se på en sumo-kamp i Nagoya nå på lørdag med en venn. Vi skal prøve å få gått i yukata begge to, ettersom man får en gratis drikke om man går i yukata. Jeg og de andre utvekslingsstudentene i området fikk to billetter hver til å bruke som man vil, så noen av dem kommer til å være der også. Gleder meg ;D

Jeg har skrevet ned alt jeg har kommet på at jeg har gjort i det siste, men jeg føler stadig at det er et eller annet jeg har glemt >.< Jeg skrev egentlig dette innlegget i går og bestemte meg for å gi meg selv en dag og se om jeg kom på noe, men det ga ikke store resultater. Jeg får heller oppdatere inlegget hvis jeg kommer på det jeg har glemt.

Mata kondo!

Hohoho, gjett hvem som skal på date i morgen! Vi skal dra til en slags park hvor det blandt annet er et pariserhjul, en skøytebane og en real-size modell av huset til hovedpersonene i Tonari no Totoro. Gleder meg!

Det er en stund siden jeg har skrevet noe her nå, nesten en hel måned faktisk. Jeg har ikke gjort så fryktelig mye i det siste, men de tingene jeg har gjort, har til gjengjeld vært ganske så morsomme ;D

Jeg har begynt å dukke opp i nihonshi-timene(japansk historie) i stedet for sekaishi-timene(verdenshistorie) på skolen i det siste. Jeg forstår enda mindre av nihonshi enn sekaishi, men nihonshi-timene er mye mer frie. Jeg kan gjøre omtrent hva jeg vil i timene, som for eksempel å lese bøker, snakke med folk, skrive brev, eller sove med hodet på pulten.

Jeg har brukt mye av fritiden på skolen i det siste til å skrive brev. Det gir meg noe å gjøre når jeg vanligvis bare ville sittet å stirre ut i lufta, eller sove. Og så er det greit å få skrive litt norsk innimellom, så jeg ikke glemmer det helt ;P

Jeg dro til Oosu i Nagoya med engelsklæreren min for en stund siden. Vi dro til en manga- og animebutikk som er på størrelse med Neo Tokyo i Oslo ganger 10. Det er fire etasjer med alt fra figurer, manga og anime til kostymer og doujinshi. Jeg må innrømme at jeg følte otakuen i meg juble da jeg gikk inn i den butikken. Jeg kjøpte ikke noe den første gangen jeg var der, men kom tilbake senere og fant til min overraskelse Final Fantasy IV til DS! Jeg kjøpte den på flekken. Den var urolig billig også; rundt 1500yen, noe som tilsvarer ca 75 kr! FFIV har ikke blitt oversatt eller sluppet i andre land enn Japan, så jeg hadde gitt opp med å få spille den inntil da. Den eneste nedturen er at det ikke er noe furigana i spillet, så det er vanskelig å forstå all dialogen.

Men nok om det; det neste jeg og engelsklæreren min gjorde var a dra på en ekte maidkafe. Det viste seg at det fantes to kafeer der vi dro, en med maids og en med cosplay. Maidkafeen var ganske så morsom, og jeg ble tiltalt som “ojousama,” med andre ord noe “miss young lady”-ish.

Nå er det snart sommer her i Japan, og i Japan betyr sommer festivaler, eller matsuri. Jeg har allerede dratt på to festivaler, en med vennene mine fra klassen og en med klubben. Den jeg dro på med klubben har jeg lagt ut bilder fra på bildesiden. Den festivalen jeg dro på med vennene mine gadd jeg ikke å drasse rundt på et kamera med tanke på at jeg gikk i yukata(tynn sommerkimono), så jeg har ingen bilder derifra. Uansett, det var kjempegøy. Man finner ikke mange gaijins på festivaler, så jeg ble snakket og stirret på av til av folk hele tiden(”Hey yuu~!). Det var spesielt en fyr i en bod som ville ha meg til å kjøpe det kan solgte(pølser i noe slags brød), og generelt bare snakke til meg. Til slutt sa jeg bare at jeg ikke kom til å kjøpe pølser pga at jeg ikke liker pølser, og da var svaret jeg fikk, bare “Oo mai gååd~!,” etter japansk engrish-standard. Vel, morsomt var det i allefall. Jeg og vennene mine hadde det også hysterisk morsomt med en pose helium vi kjøpte fra en annen bod. De mest minneverdige frasene var vel; “Wareware wa uchuujin!” (vi er marsboere!), og “Namazu!” (kallenavn på en lærer, og betyr catfish).

Til de som lurer på hva i all verden tittelen er for noe, er det en linje fra en sang som indirekte er fra animeen Paradise Kiss. Jeg har hørt på sangen mye i det siste, og den minner meg om da jeg først kom her til Japan. På flyplassen fikk alle et skjema der overskriften var: “To alien entering Japan.” Jeg følte meg ikke skrekkelig velkommen akkurat da, men morsomt var det.

Til de som ikke vet det eller har glemt det, har jeg snart bursdag! Yay! I morgen(22.) hadde jeg og vertsfamilien egentlig tenkt til å ha en liten feiring med kake og min favorittmiddag, men da muligheten for en date dukket opp, bestemte vi oss for å ta det på den dagen som egentlig er bursdagen min(24. juni). Så på 24. er det duket for feiring i stor stil med kake, gaver og min favorittmat, sukiyaki.

Tokai ni sunda alien ga shirokujichuu kousaku suru ♪

Mata ne, minnasan~

*Bildesiden er nå oppdatert!* -22. mai

“Gassho o naore. … Ki o tsuke, rei.”

Engelsktimene: “Stand up. Be nicely, take a bow.”

Det har blitt en stund siden sist, mye grunnet mangel på tid, og det faktum at jeg er lat. I tilleg mistet jeg all forbindelse med internett i forrige uke, og det er fortsatt ikke fikset. For tiden må jeg bruke en kabel direkte fra modemet for å komme meg på internett, så tilgangen jeg har til internett nå er begrenset.

Den første uken i mai var Golden Week, altså ferie. Det er den ene uken i året omtrent alle sararimenn og andre arbeidere har fri, så det vil med andre ord si at over halve Japan er ute og reiser i den tiden.

Den første dagen i ferien ble tilbrakt sammen med fotografiklubben på en utflukt til en slags park ved navn Tsushima. Vi tok ufattelige store mengder med bilder alle mann, og etter læreren hadde dratt, gikk vi til en slette i nærheten der det fantes små boder som solgte mat, drikke, og ubrukelige småting. Det fantes selvfølgelig en bod for å fiske gullfisk med papirhåv, og jeg måtte naturligvis prøve det. Jeg fanget fem fisker, og fikk en stor en i gave av bodeieren. I tillegg fikk jeg gjøre det for halv pris, rett og slett fordi jeg er en gaijin <.<; Jeg kommer til å legge ut bildene fra turen så snart jeg får tid til det.

En annen dag dro jeg og noen venner fra klassen til Nagoya for å se på skolens baseball-lag spille mot en annen skole i nærheten. Det var ouen i stor stil, noe som var utrolig gøy å være med på. Skolens egen Ouendan og brass band stilte opp og heiet laget på så godt de kunne. Det var uvanlig varmt den dagen(30 grader…!), så etter to timer i stekende sol ble jeg solbrendt rett igjennom et tykt lag med solkrem.

Den neste dagen dro jeg til Osaka alene med Shinkansen for å besøke en venn som tidligere har vært utvekslingsstudent til Norge. Det var gøy på alle måter, og vi fikk snakket en del norsk sammen også. Jeg overnattet hos henne en natt, og tok Shinkansen hjem igjen den neste dagen.

Etter det ble jeg innkalt til en YFU-orientation sammen med de andre utvekslingsstudentene i området rundt Nagoya. Det var herlig å treffe de andre igjen, og å kunne snakke sammen om hvor merkelige disse japanerne er. Det skal holdes en orientation til i juni, denne ganger for japanere som reiser ut fra Japan. I tillegg til dette skal jeg dra til Nagashima Spa Land i juni en gang sammen med de fra området mitt. Gleder meg ;)

Forrige søndag dro jeg og engelsklæreren min til Meijou Park, der det ble holdt en slags veldedighetsfestival. Det var tydeligvis en årlig festival der store mengder utelendinger samler seg; jeg har aldri sett så mange ikke-japanere på ett sted siden jeg kom hit. Etterpå ble jeg møtt i parken av to venner fra klassen, og vi dro hjem til en annen i klassen. Der så vi en film, sang karaoke, og spiste store mengder godteri.

Skolen er fortsatt morsom, spesielt gymtimene ;D Jeg har omtrent ikke lekser, og glemmer jeg å gjøre dem, sier ikke lærerene noe som helst i protest. Jeg bryter flere skoleregler hver dag; Håret mitt er ikke svart, det er sånn halvveis krøllete, skjørtet mitt er for kort, jeg bruker parfyme, jeg bruker hårprodukter, og jeg bruker noen ganger sminke. I morgen er det undersøkelse av alt dette, men jeg tviler på at lærerne kommer til å si noe. Jeg pleier å rulle opp skjørtet mitt to ganger så det blir en god del kortere, men jeg får nok la være å gjøre det i morgen. I starten var jeg overbevist over at ingen på skolen rullet opp skjørtet deres, men det viste seg snart at det er uvanlig å ikke gjøre det. En utvekslingsstudent som var på den samme skolen som meg for to år siden startet med et ganske langt skjørt, og begynte sakte, men sikkert å rulle det opp. Mot slutten var det blitt til et miniskjørt, og skolen regler sier at det ikke skal være kortere enn rett under kneet.

Jeg har forresten klippet håret mitt kort, og jeg har sånn halvveis pannelugg. Jeg føler ikke for å legge ut et bilde her, så de som vi se det får sende meg en mail.

Jeg kommer som sagt til å legge ut bilder fra diverse turer snart, så følg med!

“Ki o tsuke, sayonara!”

Første skoledag var mandag 7. april. Jeg ble møtt av noen fra klassen min, og vi gikk til gymsalen, der hele skolen hadde samlet seg. Som nevnt tidligere, hadde jeg blitt bedt om å holde en liten tale. Jeg var passe nervøs, og det hjalp ikke akkurat at en lærer fortalte meg at han etter lange utregninger hadde kommet fram til at det ikke var 800 personer på skolen, men nærmere 1000. 1023 hvis jeg husker rett. Vel, talen gikk greit nok til tross for hvor nervøs jeg var på forhånd.

Klassen min består av ca 30 morsomme individer. Det er en “engelskklasse,” dvs. det er folk som er interesserte i å lære engelsk og som kan en del fra før av. Jeg er ikke i klassen i alle fagene, bare i matten, engelsken, gymmen og historien. Jeg kommer også til å være i japanskklassene når jeg får lært meg litt mer japansk. I de andre fagene sitter jeg i et lite rom mellom lærerværelsene og gjør Kumon, noe som egentlig er ganske greit. Jeg har muligheter for å legge meg ned og sove litt hvis det ikke er spesielt mange lærere rundt omkring. I tillegg kommer lærerne noen ganger bort til meg og snakker litt med meg. Jeg fikk til og med en liten kalligrafipen i gave av japansklæreren min i dag.

Engleskklassene er et kapittel for seg selv. Stort sett er alt grammatisk riktig, men engelsken vi lærer er rett og slett merkelig. I praksis ville man brukt andre ord og uttrykk enn den engelsken. Jeg lurer på om jeg bør rette på læreren når det gjelder grammatiske feil, men jeg har en følelse av at det er noe man ikke gjør her. Jeg blir ofte spurt om å lese ting høyt i klassen på engelsk, og de blir stadig imponerte.

En av de tingene jeg merker er forskjellig fra den norske skolen, er spesielt disiplin og soving. Er det ett ord som beskriver den japanske skolen, så er det ordentlig. Man gjør det man blir bedt om av lærerne, kort og godt. Når man går forbi lærerne i gangene, skal man alltid bukke og si god dag ol. I tilleg til dette, før hver eneste time begynner, står man ved siden av pluten og bukker, setter seg ned folder hendene og sier, “gassho.” Jeg har ingen anelse om hva det betyr. Ordboken sier det betyr “please” eller “with respect” innenfor Buddhismen. Det kan stemme, med tanke på at skolen min er “buddhistisk”, noe liknende det at KG er “kristen.” Hver morgen, før første time, reiser alle seg og nynner en slags buddhistisk remse med ord. Etter dette, fortsatt stående, holder rektor en tale for hele skolen over et mikrofonanlegg i alle klasserommene. Hver eneste dag. Den talen er av den sorten som bare fortsetter og fortsetter når man tror at den endelig er over. Det er passe slitsomt å holde seg ved bevissthet gjennom hele talen, stående, kl halv 9 om morgenen, når man i tillegg ikke skjønner stort av det som blir sagt.

Det som overrasket meg mest med denne nynningen var første skoledag i gymsalen. En gammel mann som visstnok er skolens mest viktigste person, kom opp på scenen. Før jeg visste ordet av det, hadde alle foldet hendene og begynt og nynne på remsen med ord sammen med den gamle mannen. Det kom mildt sagt som et sjokk, og det var nok det jeg minst hadde forventet av kom til å skje akkurat da. Jeg gjorde det beste jeg kunne for å henge med og herme etter hva de andre gjorde.

En ting som stadig forbløffer meg, er dette med soving. I Norge er det ganske ille å faktisk sovne i en time, og jeg vet bare om et par personer som har gjort det. I Japan, derimot, er det vanlig med minst 3-5 sovende personer i enhver time. De sitter enten rett opp og ned og sover, eller så legger de hodet ned på pulten. Men med dette følger det selvfølgelig en risiko. Er en uheldig og blir oppdaget av læreren, er det ikke uvanlig at han slår personen i hodet med en bok, eller kaster kritt på personen. Visse lærere er strengere enn andre, og man lærer seg fort hvilke timer man kan sove i, og hvilke man ikke kan sove i.

Skolen starter rundt kl halv 9 hver dag. Noen klasser, inkludert min, har skole på lørdager, men jeg ble fortalt at jeg ikke trenger å komme på skolen på lørdager. For tiden tar jeg skolebuss til skolen, og jeg står opp kl fem over halv 7 hver dag. Jeg kommer til å sykle til skolen fra og med mai, så bussen er bare en slags midlertidid løsning. Vi spiser lunsj hver dag kl ti over halv ett, og rett etter det vasker hele klassen klasserommet. Vi har 6 eller 7 skoletimer hver dag, derav en skoletime varer 50 min. med et ti minutters friminutt etterpå. Jeg er vanligvis ikke hjemme før kl fem, og dette er uten å være medlem av noen klubb på skolen. Vertssøsteren min er medlem i volleyballklubben, og pleier å komme hjem rundt kl 8. Når man legger til lekser og andre ting som må gjøres på toppen av dette, skjønner jeg at det er mange som sover i timene.

Helt fra første skoledag har andre elever, og til og med lærerne, stirret på meg når jeg går forbi dem. Man skulle tro de aldri hadde sett en “gaijin.” De synes det er helt utrolig at øynene og håret mitt ikke er naturlig sort. Det er fortsatt mange som plutselig begynner og snakke til meg på engelsk. De blir alltid like overrasket når jeg svarer dem på japansk ;P

Og nyheter til dere som kjenner meg: Gymmen er gøy! Jeg vet ikke hva som har skjedd med meg, men jeg deltar som bare det, og det er gøy. Vi hadde en gymprøve for litt siden, og jeg ligger på gjennomsnittet, av og til litt over. Tenke seg til!

Dette ble nok et langt innlegg, men jeg forestiller meg at det finnes personer som synes det er gøy og lese dette ;P Vel, det var mye som måtte sies, og liten tid å skrive det på. Jeg er sikker på at det er et par skriveleifer her og der, men jeg skylder på at jeg ikke har snakket norsk på lenge nå. (Dette er faktisk sant; jeg har begynt å glemme norsken, litt etter litt!)

Mata kondo ne~

Yup, ting begynner å falle på plass nå. For det første, jeg fant endelig adapteren! Hurra! Nå kan jeg lade opp alt elektronisk utstyr jeg tok med meg. Så nå bruker jeg min egen pc igjen. Jeg skal også få en japansk bankkonto snart, men jeg trenger visst et eget segl i stedet for signatur her i Japan. Jeg skal visst få lagt et så snart som mulig så jeg kan få pengene fra stipendet jeg fikk. I tillegg har jeg snakket med min AR - Area Representative. Hun er veldig morsom og ler mye, noe som egentlig er ganske morsomt i seg selv. Det viser seg også at vertsmoren og -faren min driver en japansk tebutikk sammen. Den er ganske liten, men de har også mange andre butikker i kjøpesentre, og det ser ut som butikkene går bra. Den nærmeste butikken, som fungerer som et slags hovedkvarter, er bare en 5-10 min gåtur unna huset. Butikken er kjempesøt, og det lukter alltid godt der inne.

Vertssøsteren min har begynt å kalle meg oneesan(storesøster) av og til. Det startet egentlig etter jeg sydde igjen en rift på skoleuniformen hennes, og hun ble visst mektig imponert. Jeg må også nevne at jeg faktisk vasker mine egne klær nå, etter eget initiativ. Det er ikke så vanskelig som jeg hadde trodd.

Til slutt var det dette med skolen og skoleuniformen. Jeg og vertsmoren min besøkte skolen i dag, der jeg fikk møte noen av lærerne og de gav meg også deler av skoleuniformen min. Den er kjempesøt; den består av en mørkeblå jakke, hvit bluse, sort skjørt, hvit genser, sløyfe i halsen, og mest sannsynlig knestrømper. Dog, jeg fikk som sagt ikke hele uniformen i dag. Og jeg vet at en viss lærer på Eikeli fortsatt vil ha bilder, men jeg har ikke noe kamera enda. Å kjøpe kamera i Japan er ganske dyrt, så jeg må få åpnet bankkontoen før jeg får kjøpt noe kamera.

Ah, og jeg begynner ikke på skolen før 7. april.

Mata ne~

Familien jeg skal bo hos, heter Aoyama. Far og mor heter Masahiro (51) og Mayumi (49), og jeg får en søster og en bror på 16 og 19. I tillegg bor bestemoren deres sammen med dem, og de har en hund som heter Cookie.

De bor i byen Inazawa, som ligger i Aichi-prefekturet. Det er rett ved prikken for Nagoya på kartet:

Inazawa har omtrent 137 000 innbyggere, noe som nesten tilsvarer Trondheim. Jeg er veldig fornøyd med vertsfamilien og plasseringen jeg fikk, og jeg tror det kommer til å bli bra.

Da blir det blogg! Det er i allefall det som er planen, men jeg får se hvor flink jeg kommer til å bli med å oppdatere. Her kommer jeg til å blogge om det som måtte falle meg inn under oppholdet mitt i Japan som utvekslingsstudent 08/09. Jeg drar ikke til Japan før 10. mars, og før det drar jeg til Sverige med de andre utvekslingselevene fra Norge, så det kommer ikke til å skje stort her før den tid.