Smash~

Ugh, da har det gått rundt en måned siden jeg har skrevet noe her…  Jeg har hatt mye å gjøre, og det kommer bare til å bli verre herfra! I det siste har alle de som alltid har sagt til meg at vi burde finne på noe sammen en dag, bestemt seg for å faktisk gjøre noe ut av de planene nå som jeg bare har under to måneder igjen. Jeg tror jeg har tilbrakt mer tid på skolen og andre steder enn hjemme i den siste tiden, noe som sier  litt. Ok, så til hva som faktisk har skjedd siden sist;

En del av første- og andreklassene på skolen min var med på noe som heter Gasshou Konkuru. Det vil altså si en slags syngekonkurranse, og den gikk rett og slett ut på at hver klasse skulle velge en sang selv og fremføre den for omtrent hele skolen. Det var fullt opplegg med korsang og alt mulig, og noen klasser var veldig flinke. Andre var dog ikke fullt så heldige når det gjaldt både valg av sang og fremføringen generelt <.<; Jeg fikk sett alle fremføringene, men jeg fikk ikke med meg hvem som vant pga at jeg greide å glemme å komme tilbake til gymsalen etter pausen…

Jeg var med tre andre fra klassen min til en kulturfestival hos et universitet som de i klassen min muligens skulle begynne på neste år. Vi gjorde ikke så veldig mye der annet enn å spille bingo uten å vinne noe, og å gå på jakt etter et sted hvor de solgte sukkerspinn, men som vi aldri fant. I tillegg gikk vi akkurat glipp av en live-konsert med Aqua Timez, for de som vet hvem de er.

Siden vertsfamilien min jobber for YFU, får jeg litt innblikk i hva som skjer i YFU og hva slags studenter som skal komme til Japan eller som skal dra til andre land. Jeg blir ofte satt til å oversette brev eller dokumenter fra engelsk til japansk, noe som er ganske gøy. For litt siden møtte jeg en gutt som skal til Norge neste år. Han kunne ikke noe som helst norsk enda, men han hadde veldig lyst til å dra til Norge fordi naturen skulle visst være så fin. Jeg tror han ble litt satt ut da han fant ut at jeg faktisk forsto japansk ;D

Ja, så var det det om min skoles bunkasai(kulturfestival), som var for litt siden. For det første, det var utrolig gøy! Det hele fungerte slik at hver klasse hadde laget et eller annet i hvert sitt klasserom. Det kunne være alt fra en restaurant til et spøkelseshus, eller en utstilling av noe. Det var totalt tre spøkelseshus, og jeg prøvde alle sammen. De var veldig god laget. Elevene hadde laget en labyrint av papp og teip inne i klasserommet, og var selv med som skuespillere. Kjempeskummelt ;P I en slags stor plass i midten av skolen hjalp frivillige til og lagde mat til matbodene. (De frivillige besto for de meste av mødre eller morsomme, men skumle bestemødre). Jeg for min del tilbrakte hele dagen før bunkasai’en med forberedelser for fotografiklubben. Vi fikk et klasserom der vi hang opp plakater med bilder som vi hadde tatt selv, og fra diverse aktiviteter på skolen. I tillegg var jeg med på skolens fashion show! Det var nettopp pga av forberedelsene til fotografiklubben at jeg omtrent ikke fikk noe tid til å øve til fashion show’et. Så det sier seg vel selv at jeg var relativt nervøs da jeg sto bak scenen under showet, da jeg bare hadde øvd en og en halv gang og ikke engang var helt sikker på hvor jeg skulle gå. Men. Til tross for det gikk det sånn nogenlunde bra, og det viste seg å være veldig gøy ^^ Jeg har fått kjøpt et opptak på DVD av hele showet, og jeg skal få prøve å lagt det ut en gang. Og selvfølgelig bilder fra selve bunkasai’en.

Ok, når det gjelder det med vertsfamilier, har jeg bestemt meg for å bli hos den midlertidige familien, den familien som bor inne i Nagoya og gjør at jeg har ca en times vei til skolen ;D Men på den andre siden bor jeg nå veldig sentralt til Nagoya, og kan sykle til Oosu eller Sakae om jeg vil!

Aprops Sakae… Da jeg og noen andre var der en gang for litt siden, snublet vi tilfeldigvis over en slags reklamekampanje for det nye idol/jentebandet SKE 48. Noen av medlemmene var der og så hei og vinket til folk, og de som hadde stått i kø den morgenen for å kjøpe billetter, kunne få ta dem i hånden en gang. En ting som var veldig skummel, var det at alle de som var der, var enten litt yngre gutter, eller gamle menn <.<; Og de hadde et slags et sånt glimt i øyet… Et sånt “jeg kan ikke tro jeg er her”-blikk. Skummelt.

Ah, og jeg har endelig fått med mobil! Engelsklæreren på skolen min hadde to mobiler og lar meg låne en av dem til jeg drar hjem, noe som er helt genialt. Jeg skulle bare ønske at han hadde kommet på det et par måneder før…Jeg har klart meg uten mobil i åtte måneder nå, men det skal være sagt at det var herlig å kunne ringe folk og sende meldinger igjen.

For litt siden har det kommet en ny versjon av Nintendo DS, nemlig Nintendo DSi. Den er ganske lik den forrige DS, men den er litt tynnere og lettere og har blandt annet to innebygde kameraer ;D Selv om den var helt ny, var den heller billig(rundt 900kr), i hvertfall i forhold til Norge. Dessverre er den ikke sonefri, så jeg skal få kjøpt meg en del spill for nesten ingenting i Oosu for jeg drar hjem.

Forrige søndag hadde jeg og en del andre utvekslingsstudenter og noen andre venner fra skolen min bestemt oss for å finne på noe i Nagoya. Da vi kom dit, så en gjeng med rundt ti andre utvekslingsstudenter, og bestemte oss for å si hei til dem. Det viste seg at de hadde tenkt til å gjøre det samme som oss, å finne på noe i Nagoya. Det var utevekslingsstudenter fra diverse organisasjoner som EF, AFS og Rotary der, og vi møtte til og med en annen nordmann! Jeg var dog den eneste fra YFU der. Det hele endte med at vi bestemte oss for å finne på noe alle sammen. Jeg tror vi var rundt 20 personer totalt, og vi skremte nesten vettet av alle japanerne som gikk forbi oss xD Da vi tok en heis en gang var det for eksempel ingen japanere som turde å gå på heisen da vi var der… Vi bestemte oss for å spise noe, så for å dra på et game senter og ta purikura, og til slutt dro vi på karaoke. Jeg tror det er lenge siden jeg har hatt det så gøy som jeg hadde det den dagen. Det er gøy å være gaijin i Japan :3

Da nærmer det seg endelig slutten på dette innlegget, og jeg ser at jeg faktisk har greid å skrive nesten 1300 ord… xD I morgen skal jeg på en slags fering av gutter på 5 år. I Japan har de en tradisjon ved å feire gutter og jenter når de blir 3, 5 og 7 år. Det kalles shichi-go-san, som rett og slett betyr 7-5-3. Jeg kommer til å legge ut bilder og muligens den ene videoen når jeg får tatt meg tid til det, som vanlig ;D Og så kommer jeg jo selvfølgelig til å ta bilder av de nusselige guttene på 5 år i kimono i morgen, så jeg vil vente til jeg får tatt de bildene.

Yup, så, mata ne (^^*)~

Gassho-!

*Bildesiden er nå oppdatert!* -22. mai

“Gassho o naore. … Ki o tsuke, rei.”

Engelsktimene: “Stand up. Be nicely, take a bow.”

Det har blitt en stund siden sist, mye grunnet mangel på tid, og det faktum at jeg er lat. I tilleg mistet jeg all forbindelse med internett i forrige uke, og det er fortsatt ikke fikset. For tiden må jeg bruke en kabel direkte fra modemet for å komme meg på internett, så tilgangen jeg har til internett nå er begrenset.

Den første uken i mai var Golden Week, altså ferie. Det er den ene uken i året omtrent alle sararimenn og andre arbeidere har fri, så det vil med andre ord si at over halve Japan er ute og reiser i den tiden.

Den første dagen i ferien ble tilbrakt sammen med fotografiklubben på en utflukt til en slags park ved navn Tsushima. Vi tok ufattelige store mengder med bilder alle mann, og etter læreren hadde dratt, gikk vi til en slette i nærheten der det fantes små boder som solgte mat, drikke, og ubrukelige småting. Det fantes selvfølgelig en bod for å fiske gullfisk med papirhåv, og jeg måtte naturligvis prøve det. Jeg fanget fem fisker, og fikk en stor en i gave av bodeieren. I tillegg fikk jeg gjøre det for halv pris, rett og slett fordi jeg er en gaijin <.<; Jeg kommer til å legge ut bildene fra turen så snart jeg får tid til det.

En annen dag dro jeg og noen venner fra klassen til Nagoya for å se på skolens baseball-lag spille mot en annen skole i nærheten. Det var ouen i stor stil, noe som var utrolig gøy å være med på. Skolens egen Ouendan og brass band stilte opp og heiet laget på så godt de kunne. Det var uvanlig varmt den dagen(30 grader…!), så etter to timer i stekende sol ble jeg solbrendt rett igjennom et tykt lag med solkrem.

Den neste dagen dro jeg til Osaka alene med Shinkansen for å besøke en venn som tidligere har vært utvekslingsstudent til Norge. Det var gøy på alle måter, og vi fikk snakket en del norsk sammen også. Jeg overnattet hos henne en natt, og tok Shinkansen hjem igjen den neste dagen.

Etter det ble jeg innkalt til en YFU-orientation sammen med de andre utvekslingsstudentene i området rundt Nagoya. Det var herlig å treffe de andre igjen, og å kunne snakke sammen om hvor merkelige disse japanerne er. Det skal holdes en orientation til i juni, denne ganger for japanere som reiser ut fra Japan. I tillegg til dette skal jeg dra til Nagashima Spa Land i juni en gang sammen med de fra området mitt. Gleder meg ;)

Forrige søndag dro jeg og engelsklæreren min til Meijou Park, der det ble holdt en slags veldedighetsfestival. Det var tydeligvis en årlig festival der store mengder utelendinger samler seg; jeg har aldri sett så mange ikke-japanere på ett sted siden jeg kom hit. Etterpå ble jeg møtt i parken av to venner fra klassen, og vi dro hjem til en annen i klassen. Der så vi en film, sang karaoke, og spiste store mengder godteri.

Skolen er fortsatt morsom, spesielt gymtimene ;D Jeg har omtrent ikke lekser, og glemmer jeg å gjøre dem, sier ikke lærerene noe som helst i protest. Jeg bryter flere skoleregler hver dag; Håret mitt er ikke svart, det er sånn halvveis krøllete, skjørtet mitt er for kort, jeg bruker parfyme, jeg bruker hårprodukter, og jeg bruker noen ganger sminke. I morgen er det undersøkelse av alt dette, men jeg tviler på at lærerne kommer til å si noe. Jeg pleier å rulle opp skjørtet mitt to ganger så det blir en god del kortere, men jeg får nok la være å gjøre det i morgen. I starten var jeg overbevist over at ingen på skolen rullet opp skjørtet deres, men det viste seg snart at det er uvanlig å ikke gjøre det. En utvekslingsstudent som var på den samme skolen som meg for to år siden startet med et ganske langt skjørt, og begynte sakte, men sikkert å rulle det opp. Mot slutten var det blitt til et miniskjørt, og skolen regler sier at det ikke skal være kortere enn rett under kneet.

Jeg har forresten klippet håret mitt kort, og jeg har sånn halvveis pannelugg. Jeg føler ikke for å legge ut et bilde her, så de som vi se det får sende meg en mail.

Jeg kommer som sagt til å legge ut bilder fra diverse turer snart, så følg med!

“Ki o tsuke, sayonara!”

Skole

Første skoledag var mandag 7. april. Jeg ble møtt av noen fra klassen min, og vi gikk til gymsalen, der hele skolen hadde samlet seg. Som nevnt tidligere, hadde jeg blitt bedt om å holde en liten tale. Jeg var passe nervøs, og det hjalp ikke akkurat at en lærer fortalte meg at han etter lange utregninger hadde kommet fram til at det ikke var 800 personer på skolen, men nærmere 1000. 1023 hvis jeg husker rett. Vel, talen gikk greit nok til tross for hvor nervøs jeg var på forhånd.

Klassen min består av ca 30 morsomme individer. Det er en “engelskklasse,” dvs. det er folk som er interesserte i å lære engelsk og som kan en del fra før av. Jeg er ikke i klassen i alle fagene, bare i matten, engelsken, gymmen og historien. Jeg kommer også til å være i japanskklassene når jeg får lært meg litt mer japansk. I de andre fagene sitter jeg i et lite rom mellom lærerværelsene og gjør Kumon, noe som egentlig er ganske greit. Jeg har muligheter for å legge meg ned og sove litt hvis det ikke er spesielt mange lærere rundt omkring. I tillegg kommer lærerne noen ganger bort til meg og snakker litt med meg. Jeg fikk til og med en liten kalligrafipen i gave av japansklæreren min i dag.

Engleskklassene er et kapittel for seg selv. Stort sett er alt grammatisk riktig, men engelsken vi lærer er rett og slett merkelig. I praksis ville man brukt andre ord og uttrykk enn den engelsken. Jeg lurer på om jeg bør rette på læreren når det gjelder grammatiske feil, men jeg har en følelse av at det er noe man ikke gjør her. Jeg blir ofte spurt om å lese ting høyt i klassen på engelsk, og de blir stadig imponerte.

En av de tingene jeg merker er forskjellig fra den norske skolen, er spesielt disiplin og soving. Er det ett ord som beskriver den japanske skolen, så er det ordentlig. Man gjør det man blir bedt om av lærerne, kort og godt. Når man går forbi lærerne i gangene, skal man alltid bukke og si god dag ol. I tilleg til dette, før hver eneste time begynner, står man ved siden av pluten og bukker, setter seg ned folder hendene og sier, “gassho.” Jeg har ingen anelse om hva det betyr. Ordboken sier det betyr “please” eller “with respect” innenfor Buddhismen. Det kan stemme, med tanke på at skolen min er “buddhistisk”, noe liknende det at KG er “kristen.” Hver morgen, før første time, reiser alle seg og nynner en slags buddhistisk remse med ord. Etter dette, fortsatt stående, holder rektor en tale for hele skolen over et mikrofonanlegg i alle klasserommene. Hver eneste dag. Den talen er av den sorten som bare fortsetter og fortsetter når man tror at den endelig er over. Det er passe slitsomt å holde seg ved bevissthet gjennom hele talen, stående, kl halv 9 om morgenen, når man i tillegg ikke skjønner stort av det som blir sagt.

Det som overrasket meg mest med denne nynningen var første skoledag i gymsalen. En gammel mann som visstnok er skolens mest viktigste person, kom opp på scenen. Før jeg visste ordet av det, hadde alle foldet hendene og begynt og nynne på remsen med ord sammen med den gamle mannen. Det kom mildt sagt som et sjokk, og det var nok det jeg minst hadde forventet av kom til å skje akkurat da. Jeg gjorde det beste jeg kunne for å henge med og herme etter hva de andre gjorde.

En ting som stadig forbløffer meg, er dette med soving. I Norge er det ganske ille å faktisk sovne i en time, og jeg vet bare om et par personer som har gjort det. I Japan, derimot, er det vanlig med minst 3-5 sovende personer i enhver time. De sitter enten rett opp og ned og sover, eller så legger de hodet ned på pulten. Men med dette følger det selvfølgelig en risiko. Er en uheldig og blir oppdaget av læreren, er det ikke uvanlig at han slår personen i hodet med en bok, eller kaster kritt på personen. Visse lærere er strengere enn andre, og man lærer seg fort hvilke timer man kan sove i, og hvilke man ikke kan sove i.

Skolen starter rundt kl halv 9 hver dag. Noen klasser, inkludert min, har skole på lørdager, men jeg ble fortalt at jeg ikke trenger å komme på skolen på lørdager. For tiden tar jeg skolebuss til skolen, og jeg står opp kl fem over halv 7 hver dag. Jeg kommer til å sykle til skolen fra og med mai, så bussen er bare en slags midlertidid løsning. Vi spiser lunsj hver dag kl ti over halv ett, og rett etter det vasker hele klassen klasserommet. Vi har 6 eller 7 skoletimer hver dag, derav en skoletime varer 50 min. med et ti minutters friminutt etterpå. Jeg er vanligvis ikke hjemme før kl fem, og dette er uten å være medlem av noen klubb på skolen. Vertssøsteren min er medlem i volleyballklubben, og pleier å komme hjem rundt kl 8. Når man legger til lekser og andre ting som må gjøres på toppen av dette, skjønner jeg at det er mange som sover i timene.

Helt fra første skoledag har andre elever, og til og med lærerne, stirret på meg når jeg går forbi dem. Man skulle tro de aldri hadde sett en “gaijin.” De synes det er helt utrolig at øynene og håret mitt ikke er naturlig sort. Det er fortsatt mange som plutselig begynner og snakke til meg på engelsk. De blir alltid like overrasket når jeg svarer dem på japansk ;P

Og nyheter til dere som kjenner meg: Gymmen er gøy! Jeg vet ikke hva som har skjedd med meg, men jeg deltar som bare det, og det er gøy. Vi hadde en gymprøve for litt siden, og jeg ligger på gjennomsnittet, av og til litt over. Tenke seg til!

Dette ble nok et langt innlegg, men jeg forestiller meg at det finnes personer som synes det er gøy og lese dette ;P Vel, det var mye som måtte sies, og liten tid å skrive det på. Jeg er sikker på at det er et par skriveleifer her og der, men jeg skylder på at jeg ikke har snakket norsk på lenge nå. (Dette er faktisk sant; jeg har begynt å glemme norsken, litt etter litt!)

Mata kondo ne~