You are currently browsing the tag archive for the 'gøy' tag.

Dette blir mest sannsynlig den siste posten her. Litt sent, kanskje, men det er da bedre sent enn aldri?

Det har skjedd mye siden sist. Jeg har fått tilbake iPoden min, vært på skolen på julaften, fått noen julegaver, har dratt til Nagashima enda en gang, feiret såvidt nyttår, og jeg har dratt hjem.

Julen gitt greit uten å feire noe særlig med tanke på at jeg snart skulle hjem, men det var verre for meg med nyttårsfeiringen. Jeg og vertsfamilien min gjorde absolutt ingenting 31.  desember, og det var mange som la seg før klokken ble 12 engang… Det ble til at jeg og vertsmoren min satt og så på tv hele tiden. Det var jo greit nok, men litt kjedelig.

Dagene etter nyttår gikk omtrent bare med til å pakke. Det er var et utrolig styr, og jeg vil på alle måter unngå å gjøre noe sånt igjen. Det ble til at jeg sendte tre pakker med ting med båt til Norge, og i tillegg hadde jeg en koffert på rundt 27 kilo.

Jeg dro fra Nagoya til Tokyo med Shinkansen morgenen 10. januar, og ble på at hotell ved Narita til jeg skulle dra hjem morgenen neste dag, 11. januar. På hotellet møtte jeg de tre andre norske utvekslingsstudentene, og mange av de andre som jeg møtte i mars. Det var helt vidunderlig å se alle sammen igjen, og vi hadde det kjempegøy den dagen!

Så bar det hjem 11. januar. Jeg tok flyet med de andre norske og mange av de fra Europa til Wien, der alle gikk sine veier igjen. Vi måtte vente fire timer i Wien, så vi parkerte oss på en Starbucks med godis og pcene våre. Jeg presterte å snakke japansk til damen i kassen da jeg skulle kjøpe noe å drikke, og jeg kunne først ikke skjønne hvorfor hun ikke forsto det jeg sa… På flyet til Norge snakket vi mest på japansk da det gikk opp for oss at de som satt rundt oss faktisk forsto hva vi sa, og det var passe merkelig.

Jeg ble satt ut da vi kom til Gardermoen da jeg kunne lese alle skiltene, skjønne alt alle sa rundt meg, og det faktum at det ikke fantes en eneste japaner der! Jeg ble skremt i starten; alle var så høye(nå er jo jeg ganske lav da), hadde morsomt hår, fargede øyne, og så ikke japanske ut… Jeg ble like skremt da jeg gikk nedover Karl Johan en gang. Det var mørkt, surt og kaldt, og alle så sure ut xD Ingen neonbelysning, store folkemengder eller høylydt latter der, nei.

Jeg var tungt å komme hjem. Å fortsette som før, når jeg husker alt jeg har opplevd og gjort, alle jeg har møtt. Jeg vet jeg har forandret meg, men det har nesten ingen her. Jeg vet ikke om det er bra eller ikke. Det er deilig å vite at jeg kan denne kulturen og vet hvordan jeg bør oppføre meg og hva jeg bør gjøre. Samtidig som jeg er glad for å være hjemme igjen, har jeg lyst til å dra tilbake.

I morgen begynner jeg ordentlig igjen, med skole og jobb. Vi får se hvordan det går. Jeg tror nemlig ikke det har gått helt opp for meg at jeg er tilbake i Norge igjen. Ønsk meg lykke til, jeg kan trenge det.

Jeg kommer ikke til å poste noen flere poster her, men jeg kommer ikke til å stenge siden. Spørsmålsiden, bildesiden og  gjesteboken og fortsatt oppe og går, så det er bare å skrive noe hvis du føler for det.

Til slutt vil jeg bare si takk til alle de som har lest bloggen min, kommentert, og stilt spørsmål. Jeg hadde ikke fortsatt å skrive her hvis jeg visste at ingen leste det uansett. Og det er alltid gøy å få feedback og kommentarer!

Og om du lurer på om jeg anbefaler å ta et utvekslingår i Japan eller at ennet land… Hva tror du jeg synes? :3

Det var det,

Arigatou gozaimasu~ (^^*)/

*Bildesiden er oppdatert!* - 20. oktober

Jeg lekte meg litt med ny feature på wordpress, så du må gjerne stemme om du vil. (Les: Stem!) Og så er jeg litt nysgjerrig på hva folk kommer til å svare :3

 

Da jeg først begynte å skrive her, lovte jeg meg selv at jeg skulle oppdatere jevnlig, og med ikke så store mellomrom mellom hver post. Jeg leste nemlig en annen blogg til en annen person som var i Japan i fjor (det var derfra jeg fikk ideen om å i det hele tatt blogge). Den personen oppdaterte jevnlig i starten, men mot slutten gikk det ganske lang tid mellom hver oppdatering, noe jeg irriterte meg en del over. Når jeg tenker over det, har jeg kommet fram til at denne bloggen har det samme mønsteret…  Men uansett, det hadde ikke vært bra om jeg brukte all tiden min her på å oppdatere bloggen i stedet for å gjøre andre ting… Så jeg antar det går opp i opp? Vel, jeg må bare si at jeg beklager at jeg ikke har oppdatert eller skrevet mail eller svart på omtrent noe som helst den siste tiden.

Ok, kort oppsummering av hva som har skjedd i det siste;

-Har heiet på skolen min og deltatt i en badminton-turnering.

-Vært assisterende engelsklærer på skolen min et par ganger.

-Taiiku taikai! (Et slags idrettsstevne, ka na.)

-Nagoya matsuri og thanksgiving, av alle ting man kan gjøre i Japan…

-Endelig kjøpt meg en liten bærbar ordbok! (Ikke en liten bok altså, en fancy, rosa, elektronisk en!)

-Og så kanskje det mest viktigste; jeg har byttet vertsfamilie.

Når det gjelder det med vertsfamiliene, er det en heller lang historie. Vel, man kan også gjøre det veldig enkelt og kort ved å si at jeg og vertsfamilien min rett og slett ikke passet særlig godt sammen. Det er også grunnet dette med familiene at jeg ikke har fått skrevet noe her på en stund. I tillegg virker det som om internettet mitt her har en egen vilje, og kommer og går litt som det vil. Jeg regner med at folk kommer til å spørre meg om det at jeg byttet vertfamilie etter de har lest dette, men jeg kommer ikke til å svare på dem ved å si annet enn at vi ikke passet sammen. Så det er ikke mye vits i å spørre engang… Sorry.

Når det er sagt, har jeg enda ikke helt byttet familie. Jeg bor for tiden hos min Area Represtentative, midt i Nagoya. Jeg kommer til å bo der ut oktober, og flytte til en familie som bor nær der jeg bodde før. Det er ganske greit å bo midt inne i Nagoya, men det tar nå rundt en time å komme meg til skolen! Jeg drar hjemmefra kl 7.15, tar subway to stopp, bytter linje, tar subway enda to stopp til, bytter til tog og tar tog i ca 20 min, og sykler resten av veien til skolen fra togstasjonen. Jeg tror det sier seg selv at det er ganske stressende. 

En dag for litt siden ble jeg spurt av den eneste gaijin-læreren på skolen min om jeg kunne hjelpe ham med å være lærer den dagen. Han var syk og hadde nesten ikke noe stemme, så jeg gjorde alle høytlesningsoppgavene for ham, og var generell assistent. Det var heller interessant. Det var også morsomt å høre læreren min fortelle meg at en klasse der guttene til vanlig var utrolig bråkete, oppførte seg mye bedre da jeg var der.

For noen uker siden hadde hele skolen en idrettsstevne i en hel dag. Alle møtte opp der hvor baseballklubben til vanlig trener, og det ble arrangert en hel haug med forskjellige aktiviteter der essensen var at klassene skulle konkurrere mot hverandre. Min klasse gjorde det sånn passe bra, og det var veldig gøy!

Forrige søndag dro jeg og en hel haug andre utvekslingsstudenter til noe som heter Nagoya Matsuri. Det var en slags parade som gikk midt igjennom Nagoya, med folk iført tradisjonelle, gamle, japanske klær. Etter det møtte jeg engelsklæreren min i Nagoya, og vi dro til en restaurant der en slags organisasjon for kanadere i Japan hadde arrangert en thanksgivingmiddag. Det skulle visst være en halvt-kanader, halvt-nordmann der, man han kom ikke. Det var uansett veldig gøy, og utrolig god mat! Jeg spiste stuffing for første gang i mitt liv, og det var kjempegodt! I tillegg var det noen europeere der som sto for litt live-musikk med diverse instrumenter. Og alle sammen var iført lederhosen…

Jeg har som sagt vært med på badminton-turnering nå. Jeg vant ikke, og skolen min kom ikke så fryktelig langt, men gøy var det! Jeg deltok i den første tureringen, men jeg var bare med og heiet på skolen min og tok bilder under den andre turneringen. Det er mulig jeg skal vær med på enda en turnering innen jeg drar, i november en gang.

Jeg har tatt mange, mange bilder siden sist, og jeg skal få postet dem så snart jeg kan! Det er bare det at det er en ganske lang prosess fra jeg tar bildene og til de faktisk er postet, så det tar tid.

*Bildesiden er oppdatert!*

Da har ting roet seg litt ned, og man har sånn ca kommet fram til en konklusjon på visse ting ;D Og nå har jeg forresten også kommet halvveis i mitt opphold her i Japan! Seks måneder to go~ 

For de som er interesserte, har jeg laget en spørsmålside der ting som ikke direkte har noe å gjøre med innleggene eller bildene jeg poster(dvs generelle spørsmål), kan postes.

På søndag 13. juli dro jeg og de andre utvekslingsstudentene (også de som bare er i Japan i sommerferien) til Nagashima Spa Land. I motsetning til navnet, hadde stedet ikke noe å gjøre med spa, det var nemlig Japans største fornøyelsespark! Den var dog ikke så stor som jeg hadde trodd, men det var i hvertfall veldig gøy der.

Sommerferien min begynte 18. juli, og den varer til 1. september. På siste skoledag var hele skolen med på en Shuugyoushiki(sommeravslutning), som egentlig bare bestod av at alle satt i seiza mens rektoren og noen andre lærere snakket om at man ikke skal ha det gøy i sommerferien, men gjøre lekser. Jeg tror de fleste av elevene ignorerte dem ganske grundig, og jeg for min del holdt på å duppe av flere ganger…

I starten av ferien dro jeg og familien først til stranda, og etterpå til et tempel, og en ryoukan med onsen, der vi overnattet en dag. Jeg kommer til å legge ut bilder fra denne turen, og ellers andre bilder jeg har tatt hittil så snart jeg får tid.

Stranden vi dro til lå i et annet prefektur enn der jeg bor, en ca to timers lang kjøretur. Stranden var veldig fin, og det var herlig å svømme i havet til en forandring. Varmen var dog ganske uutholdelig, og selv om vi bare var på stranda i et par timer, ble jeg grundig solbrent. Jeg har begynt å skjønne hvorfor ikke så mange japanere drar til syden nå; det finnes jo minst like fine strender i Japan! Etter stranda hoppet vi inn i bilen igjen og dro videre til hotellet. På veien stoppet vi for å spise, og besøkte et tempel i nærheten i samme slengen. Da vi kom fram til hotellet ble vi møtt av to damer iført full kimono. Hotellet var en ryoukan med onsen, så stedet hadde en veldig japansk følelse over seg. Det var første gangen jeg badet i en onsen, og jeg håper så absolutt ikke det blir den siste gangen. Det var kjempedeilig å bade i onsen, og minst like gøy å traske rundt i hotellet i yukata etterpå ;D For ikke å glemme de to minneverdige statuene inne i selve badet… Vi overnattet på hotellet en natt, og neste dagen dro vi innom en slags miniatyr-fornøyelsespark med badeland på veien hjem igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg har dratt til et badeland, så jeg og vertsøsteren min hadde det veldig gøy der i et par timer, før vi bestemte oss for å dra hjem igjen.

Jeg har nå lært meg hva skolen min, Keisei, er berømt for: at de er gode i baseball. Det er visst hovedårsaken til at folk i det hele tatt har lyst til å gå på Keisei. Keisei hadde for litt siden en ganske viktig kamp som jeg hadde hatt lyst til å dratt og sett på, men grunnet… vel, andre ting, fikk jeg ikke dratt. Uheldigvis tapte Keisei. Hadde vi vunnet, hadde neste kampen vært i Koushien, Osaka, og blitt dekket av tv-kanaler fra over hele Japan. 

Da har jeg også forresten endelig vært på det berømte “møtet,” eller selskapet med Morita Foundation. Det ble holdt for å gi utvekslingselevene en sjanse til å takke Mortita, rett og slett. Jeg måtte selvfølgelig holde tale for alle sammen… igjen. Jeg har faktisk glemt(fortrengt?) det meste av det jeg sa, men etter hva jeg har hørt av andre, gikk det visst helt fint. De som var der, var lederene for YFU og AFS Japan, og en håndfull andre viktige personer, pluss utvekslingselevene som hadde fått stipend. Egentlig skulle selve lederen for Sony komme, men han kunne ikke grunnet et eller annet med OL i Beijing, etter det jeg husker. Men ja, SELVE lederen for hele Sony… Jeg ble vettskremt da jeg først ble fortalt at han skulle komme, og at jeg i tillegg måtte holde tale for ham! Nå som jeg tenker tilbake, skulle jeg ønske han hadde vært der; for et minne det hadde blitt!

Jeg har forresten nådd et slags indre mål nå; jeg ble tatt for å være en japaner på telefonen! Jeg ble oppringt av Enatsu-san, sjefen for YFU Japan, og hun trodde hun snakket til vertsmoren min helt til jeg fortalte henne hvem jeg var ;D

Nå som jeg har sommerferie, og vennene mine har skole til kl to-tre om ettermmiddagen, har jeg utrolig lite å finne på. Derfor har jeg, dette kommer nok som et sjokk for de som kjenner meg, meldt meg inn i skolens badminton-klubb! Jeg er relativt dårlig når det gjelder badminton nå, men jeg har funnet ut at jeg liker badminton, så jeg er villig til å prøve det ut. Og så gir det meg en sjanse til å bli kvitt det jeg har lagt på meg siden jeg kom hit ;)

Til slutt vil jeg nok en gang unnskylde for den merkelige norsken min. Den har bare blitt merkeligere og merkeligere med tiden. Tro det eller ei, det går nok fortere og enklere for meg å snakke japansk enn norsk nå… Det kommer til å bli rart å komme hjem til Norge igjen og snakke norsk xD